Key takeaways
- Spider-Man: Miles Morales er oppfølgeren til 2018s Spider-Man.
- Spillet er det første med Miles Morales, en svart og latinamerikansk superhelt.
- Insomniac har bevist at de forstår Peter Parker og kan takle andre Spider-Heroes.
Alle liker Spider-Man; for noen mennesker er deres foretrukne Spider-Person Peter Parker. Dette var sant for meg også, helt til Miles Morales, en afro-latino-karakter, kom inn i Marvel-universet i 2011. Siden den gang har han vært min Spider-Man.
I løpet av de siste årene har Miles bare vokst i popularitet. Folk elsker hans komiske eventyr, hans sporadiske opptredener i tegneserier, og Into the Spider-Verse kan være en perfekt film. Så forestill deg overraskelsen min da Miles dukket opp på slutten av en trailer for Insomniacs Marvel's Spider-Man for PlayStation 4. Fra det tidspunktet kunne jeg ikke la være å lure på hvordan det ville være for Miles å få sitt eget spill.
Om noen korte uker er dette en realitet. Tidligere i år kunngjorde Sony og Insomniac Marvels Spider-Man: Miles Morales, og ved siden av avsløringstraileren f alt to tanker i hodet mitt:
"Helvete, Miles!" og "Jeg håper de ikke ødelegger det." La oss først fokusere på førstnevnte.
That's My Boy
2018s Marvel's Spider-Man er et fantastisk, om enn sjekkliste-y, spill. Fra åpningsscenen til det øyeblikket spillet gir deg kontroll, føler du deg som Spider-Man og kan relatere til Peter Parker, spesielt hans økonomiske problemer. I disse åpningsøyeblikkene beviser Insomniac at de forstår både Peter og Spidey, og at folk ønsker å komme til handlingen så raskt som mulig.
En fersk Spider-Man: Miles Morales-trailer ga oss et glimt av hvordan det vil være å svinge rundt som Miles, og det blir umiddelbart formidlet til deg, gjennom hans stil med nettswinging, at Miles er ikke Peter, og det burde han heller ikke være. Han er yngre, mindre erfaren, egenrådig og sannsynligvis overivrig. Men han kan også elske å ha kreftene sine; det er et øyeblikk når han er i (bakover) fritt fall, så svinger nettet og roper: «La oss gå!»
That's Miles. Utvilsomt. Det minner om at han kom til sin rett i Spider-Verse (et annet sterkt øyeblikk). Og personlig, det er det jeg ville gjort hvis jeg hadde edderkoppbaserte krefter, nettskytespill og frekk til å svinge meg rundt i en by.
Poenget er at jeg stoler på at Insomniac klarer det igjen når Miles er den som svinger rundt, fester fiender til postkasser og minner spillerne på at han er sin egen person.
Vær forsiktig
Jeg har ett stort problem med Insomniacs første utflukt med Spider-Man, og det handler om faren til Miles, politibetjent Jefferson Davis. Eller rettere sagt, hva Insomniac gjør med karakteren sin; det er kilden til at jeg nøler med å gå inn i Spider-Man: Miles Morales.
[Spoilere for Marvels Spider-Man] I spillet møter du, og samhandler først og fremst, med offiser Davis gjennom Peter/Spider-Man, men aldri Miles. Davis er en karakter i Spideys historie og er egentlig ikke en del av Miles før handlingen trenger reelle innsatser og bestemmer seg for å drepe ham. Fra dette tidspunktet blir Davis brukt som et middel som Miles kan relatere til Peter, som, som vi alle vet, mistet sin onkel Ben. Men vi ser Miles og Peters første møte og interaksjon fra sistnevntes perspektiv. Vi vet ikke hva som går gjennom hodet til Miles; vi vet ikke hvordan Miles forhold til faren hans var; vi kommer ikke til å bruke mye tid med dem begge sammen, før den ene blir fjernet fra historien.
Det er kjipt. Og det er å ignorere den delen hvor vi nå har enda en fargefamilie der en forelder er fraværende. Hyggelig. At Miles egentlig fort alte Peter om å komme seg ut av ansiktet med sine forutsigbare kondolanser, var imidlertid greit.
Jeg sa tidligere at Insomniac forstår Peter/Spidey, men måten de introduserer og bruker Miles og familien hans på får meg til å lure på om de forstår Miles i samme grad. Jeg er ingen tegneseriepurist, men Jefferson Davis virker frustrerende underbrukt i spillet.
Nå, visst, kanskje det nye spillet er der vi vil se Insomniac virkelig bevise at de kan gjøre rett ved Miles og vennene hans og familien, men deres første utflukt med Morales-familien føles som en snuble, snarere enn en interessant startpunkt.
Det er kanskje for sykelig å si at liket av faren til Miles var viktigere for Insomniac enn livet og stemmen hans, men det er der jeg er personlig. Akkurat nå er jeg forsiktig nysgjerrig på å se hvilke situasjoner de satte moren til Miles i, nå som hun stiller til valg.
Her håper de ikke går hele tegneserien og sier at faren til Miles forfalsket døden hans, S. H. I. E. L. D. reddet ham, eller noe annet. Ikke bare ville det ta bort denne karakterens tap, men moderne medier bør unngå såpeopera-avsløringer kledd ut som god plotutvikling.
It’s a Leap of Faith
Jeg gjorde alt jeg kunne i 2018s Marvels Spider-Man, minus DLC, og de to årene siden er akkurat nok tid til å få lyst til å bli en nettslenger igjen. Og denne gangen får jeg spille i en bedre drakt og fargevalg.
Spenningen min etter å spille som Miles i hans første spill med store budsjetter oppveier også mine bekymringer om historiefortelling, selv om Evan Narcisse (io9, Kotaku, Rise of the Black Panther) fungerer som narrativ konsulent i spillet hjelper til med å lette disse bekymringer noe.
Ærlig t alt, det er ingen måte jeg not spiller dette spillet, og Game Informers dypdykk i spillet med utviklerintervjuer denne måneden har bare gjort meg mer begeistret. Ingen andre spill får deg til å føle deg som Spider-Man, og svært få lar deg spille som en ung mann av farge-en som allerede er elsket av mange.
Insomniac’s Marvel’s Spider-Man: Miles Morales kommer ut på PlayStation 4 og PlayStation 5 12. november.
