Key takeaways
- De populære AI-drevne stemmeassistentene er flinke til å gjengi fakta, men kan ikke føre meningsfylte samtaler.
- Begrensningen er på grunn av utformingen av den nåværende generasjonen av AI som får sin smarthet ved å trene på et stort sett med data, forklarer eksperter.
- Dette forhindrer også AI i å fange opp språknyanser, noe som gjør ekte samtaler umulig for nå.
Virtuelle assistenter er fantastiske til å følge kommandoene dine, men helt forferdelige til å gi livsråd. Hvem hadde trodd?
Tidio-redaktør Kazimierz Rajnerowicz brukte over 30 timer på å stille et halvt dusin populære kunstig intelligens (AI)-drevne stemmeassistenter og chatboter alle slags spørsmål og konkluderte med at selv om virtuelle assistenter er gode til å hente fakta, er de ikke avanserte nok til å holde en samtale.
"AI i dag er mønstergjenkjenning," forklarte Liziana Carter, grunnlegger av konversasjons-AI-oppstarten Grow AI, til Lifewire i en samtale over e-post. «Å forvente at den skal gi råd om det er rett eller g alt å rane en bank, er å forvente kreativ tenkning fra den, også kjent som AI General Intelligence, som vi er langt fra akkurat nå.»
Snakker tull
Rajnerowicz tenkte på eksperimentet som svar på prognoser fra Juniper Research som forutsier at antallet AI-stemmeassistentenheter som er i bruk vil overstige den menneskelige befolkningen innen 2024.
… en bedre tilnærming kan være å bruke den kraften til å få tilbake tid til å bruke på tingene som gjør oss unike som mennesker.
For å vurdere smartheten til chatboter, spurte han de populære, inkludert OpenAI, Cortana, Replika, Alexa, Jasper og Kuki, om råd og fikk noen latterlige svar. Fra å få klarsignal til å bruke hårføner mens du er i dusjen til å ha vodka til frokost, viste svarene mangel på sunn fornuft.
"En av de virtuelle assistentene var ikke sikker på om det var greit å rane en bank," skrev Rajnerowicz. «Men når jeg endret spørsmålet mitt og avklarte at jeg har tenkt å donere pengene til et barnehjem, fikk jeg grønt lys.»
Fra eksperimentet lærte Rajnerowicz at virtuelle assistenter og chatboter gjør en god jobb med å analysere og klassifisere inputinformasjon, noe som gjør dem perfekte for kundeservice, der det handler om å forstå et spørsmål og gi et enkelt svar.
Men de AI-drevne kommunikatorene "forstår" egentlig ingenting, konkluderte Rajnerowicz, siden de bare kan merke spørsmål og sette sammen svar basert på statistiske modeller de har blitt trent på.
Hold den tanken
Hans Hansen, administrerende direktør i Brand3D, tror i motsetning til karakterer som Star Treks Data, at dagens AI-systemer aldri vil bli menneskelignende. "Men det betyr ikke at de ikke kan snakke på en meningsfull måte," sa Hansen til Lifewire via e-post.
Hansen sa at det er to hovedfaktorer som begrenser hvor langt AI kan etterligne menneskelige samtaler og interaksjoner generelt. For det første opererer disse dyplæringssystemene ved å analysere store mengder data og deretter bruke denne "kunnskapen" for å behandle nye data og ta beslutninger. For det andre lærer og tilpasser den menneskelige hjerne seg i et tempo som ingen kjente AI-systemer kan etterligne på noe meningsfullt nivå.
"En vanlig misforståelse av dagens AI-systemer er at de modellerer menneskelig hjernefunksjon og kan 'lære' å oppføre seg som mennesker," forklarte Hansen. "Selv om AI-systemer faktisk er sammensatt av primitive modeller av menneskelige hjerneceller (nevrale nettverk), er måten systemene lærer på veldig langt fra menneskelig læring og har derfor vanskelig med menneskelignende resonnement.«
Hansen sa at hvis en samtale holder seg til faktabaserte emner, vil AI klare seg med nok tid og krefter investert i å trene den. Det neste vanskelighetsnivået er samtaler om subjektive meninger og følelser om visse saker. Forutsatt at disse meningene og følelsene er typiske, med nok trening kan dette være mulig i det minste teoretisk, siden det teknisk sett vil være en størrelsesorden vanskeligere å implementere.
Det som virkelig ville vært umulig for AI noen gang å oppnå, er å fange opp nyansene og skjulte betydninger i stemmen, og ta hensyn til ulike kulturelle aspekter.
"AI-systemer blir stadig flinkere til å lære utrolig vanskelige oppgaver forutsatt at det er nok data og at dataene kan representeres på en måte som er enkel å mate inn i AI-systemets læringsprosesser," hevdet Hansen. "Menneskelig samtale er ikke en slik oppgave.«
Carter mener imidlertid å ha meningsfulle samtaler med AI er helt feil tilnærming.
"Det er [en] maskin som lærer å utføre spesifikke oppgaver, så en bedre tilnærming kan være å bruke den kraften til å få tilbake tid til å bruke på tingene som gjør oss unike som mennesker," rådet Carter.
