Open Systems Interconnection (OSI)-modellen definerer et nettverksrammeverk for å implementere protokoller i lag, med kontroll overført fra ett lag til det neste. Den brukes i dag først og fremst som et undervisningsverktøy. Den deler konseptuelt datanettverksarkitektur i 7 lag i en logisk progresjon.
De nedre lagene omhandler elektriske signaler, biter av binære data og ruting av disse dataene på tvers av nettverk. Høyere nivåer dekker nettverksforespørsler og svar, representasjon av data og nettverksprotokoller, sett fra en brukers synspunkt.
OSI-modellen ble opprinnelig tenkt som en standardarkitektur for å bygge nettverkssystemer, og mange populære nettverksteknologier i dag gjenspeiler den lagdelte utformingen av OSI.
Fysisk lag
På lag 1 er det fysiske laget i OSI-modellen ansvarlig for den ultimate overføringen av digitale databiter fra det fysiske laget til den senderende (kilde)enheten over nettverkskommunikasjonsmedier til det fysiske laget på mottakeren (destinasjonen)) enhet.
Eksempler på lag 1-teknologier inkluderer Ethernet-kabler og huber. Huber og andre repeatere er også standard nettverksenheter som fungerer på det fysiske laget, det samme er kabelkontakter.
På det fysiske laget overføres data ved hjelp av typen signalering som støttes av det fysiske mediet: elektriske spenninger, radiofrekvenser eller pulser av infrarødt eller vanlig lys.
Data Link Layer
Når data hentes fra det fysiske laget, sjekker Data Link-laget for fysiske overføringsfeil og pakker biter inn i datarammer. Data Link-laget administrerer også fysiske adresseringsskjemaer som MAC-adresser for Ethernet-nettverk, og kontrollerer tilgangen til nettverksenheter til det fysiske mediet.
Fordi Data Link-laget er det mest komplekse laget i OSI-modellen, er det ofte delt inn i to deler: Media Access Control ogLogical Link Control underlag.
Nettverkslag
Nettverkslaget legger til konseptet med ruting over Data Link-laget. Når data ankommer nettverkslaget, undersøkes kilde- og destinasjonsadressene inne i hver ramme for å finne ut om dataene har nådd sin endelige destinasjon. Hvis dataene har nådd den endelige destinasjonen, formaterer lag 3 dataene til pakker levert til transportlaget. Ellers oppdaterer nettverkslaget destinasjonsadressen og skyver rammen ned til de nedre lagene.
For å støtte ruting opprettholder nettverkslaget logiske adresser som IP-adresser for enheter på nettverket. Nettverkslaget administrerer også tilordningen mellom disse logiske adressene og fysiske adressene. I IPv4-nettverk utføres denne kartleggingen gjennom ARP (Address Resolution Protocol); IPv6 bruker Neighbour Discovery Protocol (NDP).
Transport Layer
Transportlaget leverer data på tvers av nettverksforbindelser. TCP (Transmission Control Protocol) og UDP (User Datagram Protocol) er de vanligste eksemplene på Transport Layer 4-nettverksprotokoller. Ulike transportprotokoller kan støtte en rekke valgfrie funksjoner, inkludert feilgjenoppretting, flytkontroll og støtte for re-overføring.
Session Layer
Session Layer styrer sekvensen og flyten av hendelser som initierer og river ned nettverksforbindelser. På lag 5 er den bygget for å støtte flere typer tilkoblinger som kan opprettes dynamisk og kjøres over individuelle nettverk.
Presentation Layer
Presentasjonslaget har den enkleste funksjonen av en hvilken som helst del av OSI-modellen. På lag 6 håndterer den syntaksbehandling av meldingsdata som formatkonverteringer og kryptering/dekryptering som er nødvendig for å støtte applikasjonslaget over det.
Application Layer
Applikasjonslaget leverer nettverkstjenester til sluttbrukerapplikasjoner. Nettverkstjenester er protokoller som fungerer med brukerens data. For eksempel, i en nettleserapplikasjon, pakker applikasjonslagsprotokollen HTTP dataene som trengs for å sende og motta nettsideinnhold. Dette laget 7 gir data til (og henter data fra) presentasjonslaget.
