Key takeaways
- Biomutant er et nytt action-rollespill fra eksperiment 101.
- Spillet tar mange signaler fra andre RPG-er i åpen verden, og spillere vil finne en stor åpen verden som venter på å bli utforsket.
- Dessverre har Biomutant mer enn sin rimelige andel av feil, og det er vanskelig å overse noen av de mer iøynefallende problemene som plager dette post-apokalyptiske eventyret.
Biomutant er ambisiøst og ganske morsomt til tider, men i de fleste tilfeller klarer den ikke å levere på ambisjonene sine og ender til slutt opp med å føles som et rotete rot av plotpoeng, som alle er forbundet med en skjør tråd.
Biomutant tar seg opp år etter menneskehetens fall, i en tid da muterte dyr har tatt over landene og nå bor i restene av menneskehetens store byer. Spillerne tar på seg rollen som en ronin, en ensom samurai som ikke kaller noen stamme eller gruppe sine egne, som har returnert for å søke hevn på rovdyret som drepte familien.
Men historien stopper ikke der. Det er også en stammekrig du trenger for å navigere og ta del i, og en trussel mot Livets tre – et massivt tre som er ansvarlig for alt liv på planeten.
Hvis det høres forvirrende ut, er det fordi det er det. Mens den er spennende i starten, går historien raskt over i et rot av fortellinger, hvorav mange omfatter et karmabasert beslutningssystem. Disse fortellingene brytes opp av kamp og utforskning i åpen verden, som ærlig t alt er der spillet skinner mest.
Awkward adventuring
Det er mye som skjer i Biomutant. Ikke bare inneholder historien flere bevegelige deler som alle avanserer samtidig, men selve spillingen består av flere lånte elementer fra andre spill. Våpenlaging, rydding av utposter og annen stiftmekanikk i den åpne verden-sjangeren er alle tilstede, og spillerne vil bruke en god del tid på å gjøre alt dette mens de går gjennom verden.
Selv om det er flere deler av hovedoppdraget, er det også flere sideoppdrag og ekstra områder som spillere kan besøke på reisen. Sideoppdragene er en relativt stor del av den totale historien, da de spiller direkte inn i hovedoppdragsfortellinger som blir viktige mot slutten av spillet. Som sådan er det mye ved spillet som virker som det burde være valgfritt, men samtidig føles det som om det ikke er valgfritt.
Det positive her er at å utforske Biomutant lett er en av de beste delene av hele spillet. Verden er vakker, og det finnes et utvalg av kriker og kroker for spillere å finne og streife gjennom. Kampmøter er også utbredt i de forskjellige regionene du besøker. Likevel føltes det heller aldri som om fiendene var overveldende og irriterende - et problem som har en tendens til å dukke opp ganske mye i åpen-verden-spill av denne typen.
Kamp er også gøy. Å koble sammen ulike kombinasjoner og angrep kan føre til noen intense kamper med fiendene du møter i verden, og det hele er veldig fartsfylt, noe som passer perfekt til den overdådige samurai-inspirerte designen til spillet. Men jeg skulle ønske kampene hadde litt mer dybde, siden kamper kan bli repeterende og slitsomme etter en stund.
Finn ditt tempo
Fordi Biomutant er et rollespill i kjernen, spiller historien en viktig rolle i hvordan verdens begivenheter utspiller seg. Som sådan er filmsekvensene og de forskjellige narrative beatsene du kommer over, noe du vil være oppmerksom på. Dessverre kan dette være vanskelig.
Mens historien har en interessant vinkling, og karmasystemet gir noen unike muligheter for spillervalg. Dialogen og overordnede plotpoeng spretter mye rundt. Cutscenes plukker opp fra ingensteds, og skyver spillere inn i viktige scener uten varsel. Det er også litt vanskelig å følge med på grunn av fortellersystemet, som lar fortelleren snakke over lydene som skapningene lager, i stedet for å la dem snakke selv.
Videre føles det generelle tempoet i historien som om det mangler biter og deler som ville ha gjort ting jevnere. Men fordi de er utelatt her, begynner fortellingen å føles som en samling av feilaktige puslespillbrikker når du graver dypere ned i den. Dette gir en historie i ujevnt tempo som noen kan synes er vanskelig å følge.
Det er imidlertid bra i Biomutant. Det visuelle er fantastisk, og verden er moden for ivrige oppdagere som ønsker å samle alt de kan. Å lage kan også være hyggelig, spesielt hvis du klarer å sette sammen et helt latterlig våpendesign.
Selv om det føles som om jeg kunne synke godt over 50 timer inn i spillet og fortsatt ha ting å gjøre, er jeg bare ikke sikker på om jeg vil.
Hvis du bare dør etter et nytt rollespill og ikke bryr deg om feilene, er ikke Biomutant en dårlig grab; det er bare upolert. Ellers ville jeg styre unna for øyeblikket og latt utviklerne stryke ut noen av kneikene.
