Internet Protocol (IP) refererer til et sett med regler som styrer hvordan datapakker overføres over et nettverk. Du trenger ikke vite noe om hva IP betyr for å bruke nettverksenheter. For eksempel bruker den bærbare datamaskinen og telefonen IP-adresser, men du trenger ikke å forholde deg til den tekniske siden for å få dem til å fungere.
Det hjelper imidlertid å ha en forståelse av hva IP betyr og hvordan og hvorfor det er en nødvendig komponent i nettverkskommunikasjon.
Internet Protocol
IP er et sett med spesifikasjoner som standardiserer hvordan ting fungerer i enheter koblet til internett. Når den settes inn i en nettverkskommunikasjonskontekst, beskriver en internettprotokoll hvordan datapakker beveger seg gjennom et nettverk.
En protokoll sikrer at alle maskinene på et nettverk (eller i verden, når det kommer til internett), uansett hvor forskjellige de er, snakker samme "språk" og kan integreres i rammeverket.
IP-protokollen standardiserer måten maskiner over internett eller et hvilket som helst IP-nettverk videresender eller ruter pakkene deres basert på deres IP-adresser.
IP-ruting
Sammen med adressering er ruting en av hovedfunksjonene til IP-protokollen. Ruting består av å videresende IP-pakker fra kilde- til destinasjonsmaskiner over et nettverk, basert på deres IP-adresser.
Denne overføringen skjer vanligvis gjennom en ruter. Ruteren bruker destinasjons-IP-adressen til å bestemme neste destinasjon gjennom en rekke rutere.
TCP/IP
Når Transmission Control Protocol (TCP) kobles sammen med IP, får du Internett-trafikkkontrolleren. TCP og IP jobber sammen for å overføre data over internett, men på forskjellige nivåer.
Siden IP ikke garanterer pålitelig pakkelevering over et nettverk, tar TCP ansvaret for å gjøre forbindelsen pålitelig.
TCP er protokollen som sikrer pålitelighet i en overføring. Nærmere bestemt garanterer TCP:
- Ingen pakker går tapt.
- Pakkene er i riktig rekkefølge.
- Forsinkelsen er på et akseptabelt nivå.
- Det er ingen duplisering av pakker.
Alt dette er for å sikre at dataene som mottas er konsistente, i rekkefølge, fullstendige og jevne (slik at du ikke hører ødelagt tale).
Under dataoverføring fungerer TCP like før IP. TCP samler data inn i TCP-pakker før de sendes til IP, som igjen kapsler disse inn i IP-pakker.
IP-adresser
IP-adresser kan være den mest interessante og mystiske delen av IP for mange databrukere. En IP-adresse er et unikt sett med tall som identifiserer en maskin på et nettverk, enten det er en datamaskin, server, elektronisk enhet, ruter, telefon eller en annen enhet.
IP-adressen er avgjørende for ruting og videresending av IP-pakker fra kilde til destinasjon. Uten IP-adresser ville ikke internett vite hvor du skal sende e-post og andre data.
Kort sagt, TCP håndterer dataene mens IP håndterer plasseringen.
Den vanligste typen IP-adresse er en iPv4-adresse (for versjon 4 av IP-teknologien). Dens 32-bits adressering gir omtrent 4,3 milliarder IP-adresser, men med utbredelsen av mobile enheter og Internet of Things-enheter var det nødvendig med flere IP-adresser. En ny type IP-adresse, iPv6, har blitt distribuert, og dens 128-bits adressering gir et antall adresser så stort at vi teoretisk sett aldri vil trenge flere.
IPv5 ble aldri distribuert, først og fremst fordi den brukte samme 32-biters adressering som IPv4.
IP-pakker
En IP-pakke er en grunnleggende informasjonsenhet. Den har data og en IP-header. Enhver databit, inkludert TCP-pakker på et TCP/IP-nettverk, brytes opp i biter og plasseres i pakker for overføring over nettverket.
Når pakkene når destinasjonen, settes de sammen til de originale dataene.
When Voice Meets IP
Voice over Internet Protocol (VoIP) drar nytte av denne allestedsnærværende operatørteknologien for å spre taledatapakker til og fra maskiner gjennom tjenester som Skype.
IP er der VoIP henter kraften sin, kraften til å gjøre en tjeneste billigere og fleksibel ved å bruke en allerede eksisterende databærer.
Den første VoIP-samtalen er før internett slik vi kjenner det. Det var en del av et ARPANET-eksperiment utført i 1973.
