Key takeaways
- Returnal er det nyeste spillet fra Housemarque, studioet bak populære PlayStation-oppføringer Super Stardust HD, Dead Nation og Resogun.
- Den blander organisk en osende atmosfære med absorberende historiefortelling og vanedannende kamp.
- Den fantastiske presentasjonen og skyhøye produksjonsverdiene vil trekke deg inn, men sarte sjeler kan bli avskrekket av den bratte vanskeligheten.
PlayStation 5-eksklusive Returnal er et visuelt spektakulært spill med polerings- og produksjonsverdi til overs, men det er også en brut alt utfordrende inngang som kan fremmedgjøre mindre erfarne spillere.
Det siste fra Housemarque – det finske studioet som tidligere har fått tomler med arkade-stil skytespill Dead Nation og Resogun – Returnal kombinerer givende kamp, absorberende historiefortelling og hjemsøkende miljøer for å levere en av PS5s beste eksklusive siden konsollen ble lansert sist høst. Men selv om det kan se ut som et direkte sci-fi-skytespill på overflaten, er det faktisk en "rogue-lignende", en stadig mer populær sjanger som fratar spillere det meste av deres fremgang ved døden.
Formelen oppfordrer deg til å bli bedre og få mer kunnskap med hver gjennomspilling. Det er en potensielt givende loop som gir næring til et ønske om å dykke inn igjen etter å ha dødd, samtidig som den gjør sakte, jevn fremgang mot spillets narrative konklusjon. Returnal representerer sjangeren på sitt beste, men det vil sannsynligvis ikke påvirke de som tidligere har sverget unna dens bratte utfordring og repeterende natur.
En presentasjon verdt å kjempe for
Det første som slår deg i Returnal er ikke et brennende angrep fra en tentakler, men dens fengslende presentasjon. Som Selene, en astronaut som har krasjet skipet sitt på en mystisk planet, får du umiddelbart noen av de mest oppslukende severdighetene og lydene som noensinne har prydet et konsollspill.
Over med en fryktskapende atmosfære, men likevel uendelig fristende, verden er en absolutt godbit å utforske. Hver av de seks varierte biomene er fulle av detaljer, fulle av hemmeligheter og fylt med fantasifulle skurker som bare ber om å møte den forretningsmessige delen av arsenalet ditt.
Det skader heller ikke at PS5s DualSense-kontroller mer enn bærer vekten sin, og øker fordypningen i en verden som kunne ha oppstått fra Ridley Scotts sinn. Fra lett nedbør til angrep på bakken kommuniserer gamepaden en rekke tilfredsstillende, taktile opplevelser.
Mer enn bare å plassere deg i Selenes støvler via smarte vibrasjoner, men teknologien hjelper også i kamp. Å føle en veldig spesifikk rumling i håndflatene når et våpens kraftige alternative ildmodus lades er en funksjon jeg nå vil ha i alle skytespillene mine.
Men selv uten denne velkomne tilbakemeldingen, ville utsletting av onde utenomjordiske vesener vært en eksplosjon i Returnal. Takket være superresponsive kontroller er det å skyte, unnvike og slå på nært hold en pulserende, smilfremkallende affære. Kast inn en rekke oppfinnsomme våpen og et like mangfoldig utvalg av stygge romvesener å slippe dem løs på, og spillets lynraske kamp matches bare av dens polerte presentasjonen.
Forbered deg på å mislykkes…mye
Kvalitetsvåpenspillet er også en velsignelse, siden du kommer til å bruke mye tid bak Selenes høyteknologiske maskinvare. Returnals strenge useriøse tilbøyeligheter sikrer at du kommer til å kjempe og dø mye. Hvert dødsfall bringer deg tilbake til spillets utgangspunkt, selv om du har brukt flere timer på å prøve å komme deg videre.
Men selv om du uten tvil vil føle frustrasjonen når en lang løpetur kommer til en uhøytidelig slutt, justerer Returnal noe på den straffende formelen, noe som gjør den mer tålelig for de som ikke setter pris på syklusen.
For det første beholdes en viss fremgang i form av ulåste våpenoppgraderinger og traverseringsutstyr. Når du for eksempel har skaffet deg grappling-dingsen, trenger du ikke å lete etter den igjen. Og mens nivåer og fiender forblir de samme, blir plasseringene deres randomisert for hver løp.
Enda mer imponerende, Returnal gjør en fantastisk jobb med å organisk veve historien inn i den useriøse malen. Selene opplever denne merkelige, Groundhog Day-lignende loopen i samme tempo som spilleren, så i stedet for å komme ut som en vilkårlig spillmekaniker, føles repetisjonen som en mystisk del av reisen.
Over med en fryktskapende atmosfære, men likevel uendelig fristende, verden er en absolutt godbit å utforske.
Returnal bruker dette konseptet spesielt godt gjennom skumle lydlogger Selene finner på fortidens jeg, samt forstyrrende, spillbare flashback-/marerittsekvenser. Faktisk er spillets skrekk-/sci-fi-historiefortelling et høydepunkt på linje med presentasjonen og spillingen.
Returnal er ikke bare en av de beste grunnene til å eie en PS5, men en finjustert oppføring som kan se at nisjesjangeren får mer mainstream appell. Når det er sagt, bør nykommere til den iboende utfordrende formelen vite at vanskeligheten kan være like skremmende som en sulten xenomorph.
