Key takeaways
- The Digital Services Act ville forby noen, men ikke alle, målrettede annonser.
- Lovgivningen er også rettet mot hatefulle ytringer og forfalskede varer.
-
Europaparlamentet har bare godkjent et lovforslag så langt.
Europaparlamentet har godkjent et utkast til lovforslag om å forby målrettede annonser, men det er ikke så bra som det høres ut.
The Digital Services Act (DSA) begrenser bruken av noe sensitiv informasjon for annonsemålretting. Det lar også brukere velge bort sporing og kan tvinge plattformer som Facebook og Twitter til å fjerne ulovlig innhold, hatytringer og mer. Utkastet ble godkjent med 530 stemmer for, 78 mot og 80 avholdende stemmer, noe som er så nært et skred man kunne håpe. Markedsføringseksperter og akademikere sier imidlertid at de foreslåtte lovene går for langt, og ikke langt nok.
"The Digital Services Act, som ble initiert i 2020, forbyr ikke målrettede annonser direkte. Den forbyr annonsemålretting basert på "sensitive" data som seksuell legning, religion og rase, " Matt Voda, administrerende direktør fra nettmarkedsføringsselskapet OptiMine, fort alte Lifewire via e-post. "Så, det er et viktig personverngrep, men det går bare så langt fra et sporings- og målrettingsperspektiv."
Dårlige annonser
Annonsebransjen har brukt overvåkingsannonsering i årevis og ser ut til å føle seg berettiget til å fortsette, men det betyr ikke at den skal. Teknologieksperten John Gruber sammenligner annonseindustriens innvendinger med «pantelånerbutikker som saksøker for å hindre politiet i å slå ned på en bølge av innbrudd».
Men tidevannet snur endelig. Denne lovgivningen er en start på å kontrollere den invasive praksisen til annonseselskaper som Google og Facebook, og utøve en viss kontroll over hva sosiale nettverk kan publisere. Akkurat nå gjør disse stort sett USA-baserte selskapene hva de vil, hvor som helst i verden, og ignorerer i stor grad konsekvensene. Selv en bot på en milliard dollar er ikke en stor sak for disse gigantene.
The Digital Services Act, som ble initiert i 2020, forbyr ikke målrettede annonser direkte.
Ved å gå etter teknologien for annonsemålretting selv, kan Europa kutte av disse personvernfiendtlige praksisene ved roten. Det er i alle fall teorien.
"Hvis du mener at "personvern" også inkluderer blokkering av annonser som er målrettet basert på sporing av forbrukernes nettatferd, interesser eller annen nettaktivitet, forhindrer ikke DSA noe av dette, sier Voda. "For eksempel, hvis du surfer på nettinformasjon om 'bytte jobb; og deretter får du målrettede annonser på bedriftens bærbare datamaskin om å bytte jobb', vil denne private (og veldig sensitive) informasjonen og annonsemålrettingen fortsatt være rettferdig spill under disse nye regler.«
For langt, men ikke langt nok
Det er tydelig at vi trenger lovgivning for å sette storteknologi i bånd i stedet for hva som helst-går-i-navnet-på-innovasjonen frem til nå. Den vanskelige delen er å gjøre det. Rekkevidden til disse selskapene er så stor at lokale lover ofte glipper. I stedet for en mengde mindre, mer fokuserte lover, prøver DSA å fikse for mye på en gang og ender opp med å forvirre ting.
"Problemet, og hvor teknologiselskaper vil forsøke å kjempe mot det nye lovforslaget, er at regjeringer opptrer mer som sager enn skalpeller," sa Andrew Selepak, professor i sosiale medier ved University of Florida, til Lifewire via e-post.
"Vi trenger mer teknisk regulering, men det foreslåtte lovforslaget er for bredt," fortsatte Selepak. "Det foreslåtte lovforslaget vil forhindre teknologiselskaper fra å bruke sensitiv informasjon som seksuell legning eller religion for målrettede annonser. Men dette kan bety at grupper som katolske veldedige organisasjoner ikke vil være i stand til å lage annonser rettet mot katolske sognebarn, eller GLADD kan ikke bruke målrettede annonser for å nå unge folk til å tilby hjelp.«
Når man kommer dypere inn i lovforslagets forslag, begynner det å se litt usammenhengende ut. Hvorfor er målrettede annonser klumpet inn med kontroller på hatytringer, for eksempel? Det er nesten som lovgivere ser på storteknologi som et enkelt problem i stedet for mange problemer som gjennomsyrer alle aspekter av livet.
"Det foreslåtte lovforslaget vil også kreve at teknologiselskaper fjerner hatytringer," sier Selepak. "Men hvem vil avgjøre hva som utgjør hatytringer? Teknologiselskapene? Individuelle land? Europaparlamentet? Ville hatytringer begrenset av lokale lover, som tillater forskjellig innhold i forskjellige land, eller ville teknologiselskapene måtte følge de strengeste hatytringer lover hvor som helst i verden?"
Det er fortsatt mange spørsmål å svare på før lovforslaget blir lov, men dette er i det minste en start. Og en ganske god en til det.
