Key takeaways
- Roboten Ai-Da har en forbedret robotarm som lar den bruke en vanlig fargepalett og pensel for å lage malerier.
- Ikke alle mennesker vil verdsette AI-kunst, sier noen eksperter.
- Ai-Da er bare ett av mange AI-programmer som brukes til å lage kunst.
En robot som bruker kunstig intelligens (AI) til å lage malerier, fornyer debatten om kreativitetens natur.
Ai-Da ble bygget i 2019 og har nå en forbedret robotarm som lar den bruke en vanlig fargepalett og pensel. Kameraene tar et bilde av motivet som referanse for maleri. Men er robotkunst noe mennesker vil ha?
"Et hotellselskap som trenger å installere tusenvis av kunstverk på en billig måte på tvers av rommene sine, for å legge til visuell stil for gjestene, kan faktisk foretrekke og dra nytte av AI-generert kunst hvis det er enklere å anskaffe og koster mindre, Rozina Vavetsi, førsteamanuensis og avdelingsleder for digital kunst og design ved New York Institute of Technology sa til Lifewire i et e-postintervju. "Men en person vil kanskje fortsatt vite at kunsten i hjemmet deres ble utviklet av en person."
Robot Paintings
I en nylig demonstrasjon i London ble Ai-Da den første roboten som m alte slik menneskelige kunstnere gjør. Roboten bruker AI for å ta avgjørelser og lage maleriet. Hvert arbeid tar mer enn fem timer, men oppfinneren hevder at ingen av robotarbeidene er like.
Ai-Da
"I tiden med nettbaserte avatarer, AI-chatboter, Alexa og Siri, er Ai-Da som robotkunstner akutt relevant," skriver teamet bak Ai-Da på sin nettside. «Hun er ikke i live, men hun er en persona som vi forholder oss til og reagerer på.»
Ai-Da er bare ett av mange AI-programmer som brukes til å lage kunst. For eksempel bruker et Paris-basert kunstkollektiv ved navn Obvious AI for å lage kunst. Den tyske kunstneren Maria Klingemann har fullført en videoinstallasjon av Memories of Passersby I, menneskelige ansikter generert av AI, solgt på auksjon. Og Googles AMI-program skaper bølger i AI-kunstfellesskapet med et program for kunst, teknologi og maskinkreativitet.
Det er mange måter å lage AI-kunst på gjennom dyp læring, sa Sneh Vaswani, administrerende direktør i Miko, et robotikkselskap, i et e-postintervju. Han sa at generative adversarial networks (GAN) er blant de mest veletablerte av disse algoritmene.
"Selv om GAN ikke er nytt, utvider dets mange applikasjoner grensene for hva og hvor godt roboter kan lage," sa Vaswani. "Og vi snakker ikke bare om malerier og skisser, vi ser også GAN brukt på musikk, dans og andre kreative områder som en gang bare ble antatt mulig for mennesker.«
AI-skapte kunstverk ser ut til å være skapt av mennesker, men er skapt av datamaskiner, vanligvis maskinlæring eller nevrale nettverk, sa Vavetsi. Disse nettverkene fungerer ved å analysere mange andre kunstverk, prege de kunstneriske stilene, elementene og mønstrene de representerer, og generere lignende stykker.
"Ved å inkorporere smarte justeringer, kan AI også inkludere kreativ tilfeldighet og elementer som kan antyde impuls og kreativitet," la Vavetsi til.
Men er AI-kunst kreativ?
Mens Ai-Da produserer malerier, er ikke alle enige om hvorvidt disse kreasjonene er kunst.
"Noen vil kanskje hevde at AI-kunst aldri vil være helt kreativ, siden den bare etterligner og spytter ut medieelementer basert på fast teknisk trening," sa Vavetsi. "Og at disse AI-kunstgeneratorene alltid vil kreve menneskelig innspill for å veilede dem eller inkludere glimt av redaksjonell og kreativ filtrering og manipulasjon for å konvertere det til noe virkelig magisk og kunstnerisk.«
Men, sa Vavetsi, hvis AI ikke allerede er kreativ, vil det snart være det. Hun spådde at AI-systemer snart vil inkludere tilfeldighet og støy og hente inspirasjon fra mange steder for å "generere effektene av tilfeldigheter og gnisten av kreativ impuls."
Noen vil kanskje hevde at AI-kunst aldri vil være helt kreativ.
Det amerikanske opphavsrettskontoret har veid inn i kreativitetsdebatten, og har nylig avgjort at et AI-generert kunstverk ikke kan være opphavsrettsbeskyttet fordi det "manglet det nødvendige menneskelige forfatterskapet."
Dennis Weiss, professor i filosofi ved York College of Pennsylvania, som spesialiserer seg på teknologifilosofien, hevdet i et e-postintervju at mennesker burde omfavne kreative prosjekter som Ai-Da.
"Når roboter begynner å 'lage' kunst, tvinger de oss, mennesker, til å tenke dypere på hva som er involvert i den kreative prosessen," sa han. "Ai-Da utfordrer oss til å tenke på hvordan menneskelige kunstnere alltid har stolt på verktøy, materialer og teknikker for å skape kunst.«
Oppdatering 2022-08-04: Den første setningen i denne historien ble revidert etter publisering for å passe bedre til artikkelen.
