Sennheiser HD 600 anmeldelse: Rik lyd for lydfile

2024 Forfatter: Abigail Brown | [email protected]. Sist endret: 2023-12-17 06:57

bunnlinjen

Hvis du er en profesjonell eller en audiofil ok med en høy prislapp, er Sennheiser HD 600 et par hodetelefoner med upåklagelig detaljert lyd og en høy prislapp.

Sennheiser HD 600

Vi kjøpte Sennheiser HD 600 slik at vår ekspertanmelder kunne teste og vurdere den grundig. Fortsett å lese for hele produktanmeldelsen vår.

Til tross for det som er sett i forbrukerhodetelefoner, er Sennheiser HD 600 en av få hodetelefoner i studiokvalitet rettet mot proffer, musikere og audiofile. Feltet blir enda mindre når du bare viser hodetelefoner med åpen bakside, i stedet for de helt lukkede boksene du er vant til. Novellen på HD 600 er at de er intet mindre enn bemerkelsesverdige, og du vil bli overrasket over hvor mange detaljer de fanger. Les videre for å se hvordan de målte seg i testingen vår.

Design- og oppsettprosess: Stor og klumpete, med tradisjonelle innslag

Utseendet til studiohodetelefoner er nesten alltid sekundært. I flere tiår har denne typen produkter blitt bygget for å se ut som en del: profesjonelle og utilitaristiske. Faktisk har mange av de mest kjente, som Sony MDR-linjen og Sennheiser HD-linjen, ikke engang blitt vesentlig oppdatert siden tidlig på 2000-tallet.

Det første du sannsynligvis vil legge merke til på HD 600 er det gjennomsiktige mesh-utsiden på utsiden av de gigantiske øreklokkene. Dette gir deg en oversikt over de indre funksjonene på driverne på innsiden. Dette er ikke bare et kult utseende (selv om det er en lykkelig bieffekt), dette er fordi Sennheisers er designet som hodetelefoner med åpen rygg. Vi kommer mer inn på dette i lydkvalitetsdelen, men dette tjener et formål for å la lyden og lydscenen "puste" litt.

HD 600 ligner på den dyrere HD 650 i design, bortsett fra én viktig ting - det flekkete blå/grå skallet på plastdelene. Sennheiser kaller det "stålblått". I våre øyne er ikke dette det beste utseendet for et par pro-hodetelefoner, siden det kommer litt utdatert, men hvis du ikke er en fan av solide, flate grå og svarte, kan dette være en velkommen funksjon for deg.

HD 600 ligner den dyrere HD 650 i design, bortsett fra én viktig ting - det spraglete blå/grå skallet på plastdelene.

De gigantiske øreklokkene måler omtrent 4,5 tommer i diameter på det tykkeste punktet og ser ikke spesielt moderne ut. De sitter i en bakover vippevinkel for å gi mer en følelse av bevegelse. Sennheiser-logoen er utsmykket i sølv langs toppen av pannebåndet, og "HD 600"-merket er i knallblått rett over hver øreklokke. Øreputene er litt over en halv tomme tykke og er dekket av svart fløyel, og det er fire små skumputer langs innsiden av pannebåndet.

Til slutt, fordi ledningene kobles uavhengig til hver side av hodetelefonene, har du ledninger som kommer ut fra begge sider av hodet. De fleste designdetaljer er standard for denne klassen, men hvis du ikke liker noe mer standard og utilitaristisk, kan det hende at dette ikke gjør det for deg.

Oppsettet er enkelt. Koble begge kablene til øreklokkene, koble HD 600 til lydinngangskilden, og du er i gang. For å få en god opplevelse trenger du selvfølgelig en digital-til-analog-omformer (DAC) og hodetelefonforsterker.

Komfort: Tett og koselig, med et mykt trekk

En av de viktigste faktorene i et par studiohodetelefoner er komfortnivået. Lydkvalitet og frekvensrespons er begge viktige, men hvis hodetelefonene skader hodet, ørene eller med tyngre modeller i nakken, vil du ikke kunne bruke dem lenge nok til å nyte dem. Sennheiser HD 600 er midt i pakken for komfort. På den ene siden sitter de tett rett ut av esken, noe som er fint for å tette ørene, men ikke så bra hvis du har et stort hode. De vil mest sannsynlig løsne litt over tid, men det er viktig å huske på.

Med litt over et halvt pund (Sennheiser klokker dette til 0,57 pund), er dette ikke de tyngste eller letteste studiomonitorhodetelefonene vi har prøvd. Men det som er imponerende er fordi øreklokkene er så store, passformen er tettsittende og jevn, slik at du kan bære vekten på en mye mer spredt måte. Det betyr at fra et tretthetsperspektiv vil vekten ikke være en stor faktor.

Det som vil være en faktor er fastheten til skummet Sennheiser brukte til å stappe øreputene. Selv om vi liker den fløyelsmyke kluten som brukes til å dekke øreputene (den minner om Beyerdynamics ikoniske versjon av øreklokker), ser det ut til at skummet inni har en fast, tett sminke. Dette bidrar til den tette passformen, men gir heller ikke mye tilgivelse for området utenfor ørene. Tot alt sett vil vi gi HD 600-tallet passeringsmerker på komfortfronten med forsiktighet om at du kan begynne å oppleve ubehag etter lang tids bruk.

Byggekvalitet: Anstendig bygget, balanserer vekt og stabilitet

Byggekvalitet er enormt viktig, spesielt når du betaler et par hundre dollar for studiohodetelefoner. Du må forestille deg at du tar dem på og av gjentatte ganger under økter, og hvis disse øktene går langt utover natten, vil du belaste dem mye.

Sennheiser har gjort en fin jobb her, med å fokusere byggematerialet der det teller, og la de kosmetiske berøringene være lette for å redusere vekten. Der vi ser dette mest er i metallburet som dekker hoveddelen av øreklokkekonstruksjonen - en funksjon som er designet for å ta godt vare på de sensitive sjåførene inni. Selv om Sennheiser har brukt plast for det meste av pannebåndet og dekselet for å kutte ned på vekten, er plasten tykk og betydelig, så vi har tillit til at det vil kreve litt misbruk.

Sennheiser har gjort en fin jobb her, med å fokusere byggematerialet der det teller, og la de kosmetiske berøringene være lette for å redusere vekten.

Ulempen med pannebåndet er den tynne metalljusteringsarmen og den vaklevoren følelsen av "slingring" av øreklokkene på denne metalldelen. De fleste øreklokkene på hodetelefoner roterer horisont alt på et svingbart hengsel for å passe bedre til ulike varianter av ørevinkler. HD 600 roterer ikke helt, bare skift på sporet for å få plass. Dette er en fin løsning for bærbar komfort, men den får forbindelsen til å virke litt svak.

Til slutt kommer vi til lednings- og driverkomponentene. Fordi driverne inni er så store, og ser ut til å ha ganske mange lag med beskyttende deksler, er vi sikre på at disse hodetelefonene vil vare i mange lytteøkter før de begynner å vise soniske artefakter. Vi elsker også at Sennheiser har valgt avtakbare kabler på hver øretelefon, noe som betyr at en frynset ledning ikke vil tvinge deg til å bytte ut hele hodetelefonenheten. Kabelen føles også ganske solid. Det er ingen grunn til at du ikke skal kunne få flere års bruk ut av HD 600.

Lydkvalitet: Bransjeledende, men veldig spesifikk

Lydkvaliteten til et par eksklusive hodetelefoner som HD 600 er et komplisert tema som involverer mange faktorer. Den første, og uten tvil viktigste, er impedans som er et mål på hvor mye kraft det tar å drive hodetelefoner. Disse hodetelefonene bruker hele 300 ohm, som er mye høyere enn det du vil se fra forbrukerhodetelefoner som stort sett er mindre enn 50 ohm. Dette betyr at hodetelefonene kan håndtere høyere grader av forsterkning, men det er et tveegget sverd. Du trenger en forsterker eller i det minste en avspillingsenhet som gir en god del strøm for å få mest mulig ut av hodetelefoner med høy impedans. I utgangspunktet vil du ikke få massevis av volum og et mye mer begrenset dynamisk område hvis du bare kobler dem til smarttelefonen din.

Dette er ikke overraskende med tanke på at HD 600 er ment å brukes som profesjonelle studioreferansemonitorer. I tillegg til antakelsen om at du skal koble dem til en forsterker eller lydgrensesnitt, betyr dette også at frekvensspekteret er mye flatere enn noe som et par Beats-hodetelefoner med sin ultra-aksentuerte bass, eller hodesett beregnet for telefonsamtaler med fremhevet diskant for å styrke talestemmen.

For den gjennomsnittlige brukeren er HD 600 sannsynligvis for krevende, og vil ikke høres bra ut i ikke-forsterkede applikasjoner.

Spesifikt dekker HD 600 12 til omtrent 39 000 Hz frekvens, og de gjør det på en veldig sann og ærlig måte. Dette er flott for produsenter fordi det betyr at det du hører på hodetelefonene er det som er den faktiske miksen din. Det er viktig å huske på at rekkevidden er overkill når du tar med at den menneskelige hørselsrekkevidden bare teoretisk sett er 20–20 000. Sennheiser ønsket tydeligvis omfattende dekning.

Anekdotisk hørtes disse hodetelefonene veldig rene og klare ut når de brukes i riktig miljø (hjemme, i et stille rom, koblet til en hodetelefonforsterker). For den gjennomsnittlige brukeren er HD 600 sannsynligvis for krevende, og vil ikke høres bra ut i ikke-forsterkede applikasjoner.

bunnlinjen

HD 600 er ikke Sennheisers best prisede referansemonitorer (se HD800 for det), men de kan tjene som et rimeligere alternativ. Sennheisers listepris er $399,95, men mesteparten av tiden vil du se dem på Amazon for i underkant av $300. Dette er i tråd med konkurrentene, og enda litt rimeligere enn sammenlignbare alternativer. Du kan få en mer allsidig konstruksjon hvis du går opp i pris, dette er en fin mellomting mellom de ublu dyre og mellomklassen av profesjonelle skjermer med åpen rygg.

Konkurranse: Bare noen få merker å vurdere

Sennheiser HD 650: 650 utvider frekvensspekteret bare litt og gir deg litt bedre byggekvalitet, men du må betale litt mer.

Beyerdynamic DT990: Med lignende fløyelskopper og alternativer for en sammenlignbar ohm-vurdering, kan du komme nær HD 600s ytelse med DT990. Det er også en del rimeligere.

Sony MDR-7506: Dette er industristandarden for lukkede hodetelefoner og er en god del billigere med en lavere ohm-vurdering. Men de vil ikke gi deg så mange detaljer sammenlignet med HD 600 (forutsatt at du bruker en hodetelefonforsterker).