What to Know
- Oppslag-funksjonen i Excel brukes til å slå opp informasjon i en rad eller kolonne.
- Det er to måter å bruke en OPPSLAG-formel på, avhengig av dine behov: som en vektor og en matrise.
- Vektortypen søker bare i én rad eller kolonne, mens en matrise søker i flere rader og kolonner.
Denne artikkelen forklarer hvordan du bruker OPSLAKK-funksjonen i alle versjoner av Excel, inkludert Excel 2019 og Microsoft 365.
Hva er OPPSLAK-funksjonen?
Oppslag-funksjonen i Excel brukes til å slå opp informasjon i en rad eller kolonne. Den finner en verdi fra samme posisjon i raden eller kolonnen som startverdien, så den er veldig nyttig når du arbeider med strukturerte tabeller der alle radene og kolonnene inneholder lignende data.
Det er to måter å skrive en OPPSLAG-formel i Excel, avhengig av dine behov. Den ene formen kalles vektor og den andre er array.
Oppslag-funksjonen kan brukes i alle versjoner av Excel.
LOOKUP-funksjonssyntaks og argumenter
Det er to måter å bruke OPPSLAK-funksjonen på:
Vector
Vektorskjemaet søker kun gjennom én rad eller én kolonne. Det området kalles vektoren. Verdien som returneres er den som er i samme posisjon som det andre valgte datasettet.
=LOOKUP(lookup_value, lookup_vector, [result_vector])
- lookup_value er verdien funksjonen skal se etter i vektoren. Det kan være et tall, tekst, logisk verdi, navn eller referanse. Dette argumentet er påkrevd.
- lookup_vector er rekkevidden. Det kan være en enkelt rad eller en enkelt kolonne. Verdiene i vektoren må være i stigende rekkefølge (f.eks. 1, 2, 3 eller A, B, C). Dette argumentet er påkrevd.
- result_vector er et valgfritt område. Hvis den brukes, må den ha nøyaktig samme størrelse som lookup_vector.
Her er noen flere regler du må huske når du bruker vektorformen til OPSLAKK-funksjonen:
- Hvis lookup_value er mindre enn den minste verdien i lookup_vector, produserer Excel feilen N/A.
- Hvis lookup_value ikke kan bli funnet, samsvarer LOOKUP-funksjonen med den største verdien i lookup_vector som er mindre enn eller lik lookup_value.
Array
Matriseformen kan søke etter en verdi i flere rader og kolonner. Den finner først den angitte verdien i den første raden eller kolonnen i utvalget, og returnerer deretter verdien for samme posisjon i den siste raden eller kolonnen.
=LOOKUP(lookup_value, array)
- lookup_value er verdien funksjonen skal se etter i matrisen. Det kan være et tall, tekst, logisk verdi, navn eller referanse. Verdiene må være i stigende rekkefølge (f.eks. 1, 2, 3 eller A, B, C). Dette argumentet er påkrevd.
- array er celleområdet som inneholder verdien du sammenligner med lookup_value. Dette argumentet er påkrevd.
Husk også disse reglene:
- Hvis lookup_value ikke kan bli funnet, brukes den største verdien i matrisen som er mindre enn eller lik lookup_value.
- Hvis lookup_value er mindre enn den største verdien i den første raden eller kolonnen, returneres feilen N/A.
- Hvis array inkluderer flere kolonner enn rader, søker OPPSLÅK-funksjonen etter lookup_value i den første raden.
- Hvis array inkluderer flere rader enn kolonne, søker OPSLAKK-funksjonen etter lookup_value i den første kolonnen.
LOOKUP-funksjonseksempler
Følgende er flere eksempler på hvordan du bruker LOOKUP i formlene dine:
Bruk oppslagsvektor for å søke i tabell
=LOOKUP(1003, A2:A5, C2:C5)
Her er et eksempel på hvordan du bruker OPSLAKK-funksjonen når vi trenger å sjekke prisen i en tabell som er organisert etter delenummer. Siden vi vet at delenummerene er oppført i A2:A5 og prisene er i C2:C5, kan vi søke etter delenummer 1003 ved å bruke disse parameterne.
Bruk oppslagsmatris for å søke i tabell
=LOOKUP(1003, A2:C5)
Den andre måten å bruke LOOKUP-funksjonen på samme sett med data som eksempelet ovenfor, er med en matrise. I stedet for å velge to enkeltkolonner, velger vi hele tabellen. Men siden vi trenger prisen i dette eksemplet, stopper vi valget i kolonne C siden funksjonen vil ta den verdien som finnes i samme posisjon i den siste kolonnen.
Finn nærmeste nummer i tabell
=OPSLAKK(A2, D2:D6, F2:F6)
Denne OPPSLAG-formelen kryssrefererer poengsummen i kolonne A med karaktersystemet i kolonne D. OPPSLAK-funksjonen ser hvor poengsummen faller på karaktersystemet, og deretter slår den opp karakteren i F2:F6 for å vet hva du skal skrive ved siden av partituret. Siden noen av disse verdiene ikke finnes i tabellen til høyre, bruker LOOKUP den nest laveste verdien.
Denne spesielle formelen kan også skrives i matriseform slik:
=OPSLAKK(A2, D2:F6)
Resultatene er de samme siden kolonne D er starten på utvalget og slutten, som holder karakteren, er kolonne F.
Dollartegn kan brukes i formler slik at når du drar dem nedover en kolonne for å bruke funksjonen på andre celler, blir ikke referansene også dratt. Du kan lese mer om blandede cellereferanser her.
Finn siste nummer i listen
=LOOKUP(9.999999999999999E+307, A:A)
LOOKUP-formelen finner det siste tallet i kolonne A. Siden 9.99999999999999E+307 er det største tallet du kan ha i et Excel-regneark, vil formelen vise det siste tallet i listen, selv om det er tomme celler inkludert i utvalget.
Finn siste tekstverdi i listen
=LOOKUP(REPT("z", 255), A:A)
Eksemplet finner den siste tekstverdien fra kolonne A. REPT-funksjonen brukes her for å gjenta z til det maksimale tallet som en tekstverdi kan være, som er 255. I likhet med talleksemplet identifiserer dette ganske enkelt den siste cellen som inneholder tekst.
Bruk tabelldata for å finne overskriftsverdier
=LOOKUP(2, 1/(B3:G3 ""), B$2:G$2)
Dette siste eksemplet på Excel LOOKUP-funksjonen involverer noen ting som ikke er beskrevet i denne artikkelen, men det er uansett verdt en titt slik at du kan se hvor nyttig denne funksjonen kan være. Den generelle ideen her er at vi bestemmer den siste oppføringen i hver rad og deretter slår opp datoen i rad 2 for å vite sist gang vi bet alte disse regningene.
Andre funksjoner som LOOKUP
LOOKUP er en ganske enkel oppslags-/referansefunksjon. Det finnes andre som er gode for mer avansert bruk.
VLOOKUP og HLOOKUP lar deg utføre vertikale eller horisontale oppslag og kan spesifisere om du vil gjøre et eksakt eller omtrentlig samsvar. LOOKUP returnerer automatisk den nærmeste verdien hvis et eksakt samsvar ikke blir funnet.
XLOOKUP er en lignende, mer avansert oppslagsfunksjon.