Når du er klar til å kjøpe din neste stereoforsterker eller mottaker, sørg for å ta med forsterkerens utgangseffekt, som måles i watt per kanal. Beslutningen om hvor mye kraft du trenger bør være basert på typene høyttalere, romstørrelsen og akustiske egenskaper, og den planlagte lydstyrken og ønsket kvalitet på musikken din.
Match the Power Requirements
Tilpass strømkravene til høyttalerne med utgangseffekten til forsterkeren eller mottakeren. Effekten skal være lik impedansen for hver av høyttalerne. Noen høyttalere krever mer eller mindre strøm enn andre.
Høyttalerfølsomhet uttrykkes i desibel, som er et mål på hvor mye lyd som produseres med en spesifisert mengde forsterkereffekt. For eksempel har en høyttaler med lav følsomhet (88 til 93 dB) en tendens til å kreve mer forsterkerkraft enn en høyttaler med høyere følsomhet (94 til 100 dB eller mer) for å spille og høres optim alt på samme volumnivå.
Kraft og volum
Utgangseffekt og høyttalervolum følger et logaritmisk, ikke lineært, forhold. For eksempel spiller ikke en forsterker med 100 watt per kanal dobbelt så høyt som en forsterker med 50 watt per kanal som bruker de samme høyttalerne. I en slik situasjon er forskjellen i maksimal lydstyrke litt høyere; endringen er bare 3 dB.
Det kreves en økning på 10 dB for å få høyttalerne til å spille dobbelt så høyt som før. En økning på 1 dB ville knapt være merkbar. Mer forsterkerkraft gjør at systemet kan håndtere musikalske topper med større letthet og mindre belastning, noe som resulterer i bedre generell lydklarhet.
Noen høyttalere må jobbe litt hardere enn andre for å oppnå en bestemt volumutgang. Enkelte høyttalerdesigner er mer effektive enn andre når det gjelder å projisere lyd jevnt over åpne områder. Hvis lytterommet ditt er lite eller bærer lyd godt, trenger du ikke nødvendigvis en superkraftig forsterker, spesielt med høyttalere som er mer følsomme for strøm. Større rom, større lytteavstander eller mindre følsomme høyttalere krever mer strøm fra kilden.
Measuring Power Output
Det vanligste kraftmålet er rotmiddelkvadrat, men produsenter kan også oppgi verdier for toppeffekt. Førstnevnte indikerer kontinuerlig effekt over perioder, mens sistnevnte indikerer utgang i korte støt. Høyttalerspesifikasjonene kan også vise nominell effekt, som er hva høyttaleren kan håndtere over tid.
Å overdrive en høyttaler ved å levere mer watt enn den trenger, kan forårsake forvrengning eller klipping, men skade er usannsynlig.
Noen produsenter blåser opp spesifikasjonene ved å måle effekt ved en enkelt frekvens, for eksempel 1 kHz, i stedet for et helt frekvensområde, for eksempel 20 Hz til 20 kHz.
For det meste kan du ikke gå g alt med å ha mer kraft til rådighet enn ikke, selv om du ikke planlegger å sprenge musikk på konsertlignende nivåer i lytterommene dine.
Forsterkere med høyere effekt kan levere uten å bli presset til maksimale utgangsgrenser, noe som holder forvrengningen nede og lydkvaliteten oppe.
