Hvis du er en Pokémon-fan og en hyppig internettbruker, har du kanskje hørt begrepet «Lavender Town Syndrome». Den muntre lyden er faktisk en urban legende om en skummel melodi i Pokémon Red and Green for Nintendo Game Boy. Spillparet ble først utgitt i Japan i 1996 og ble senere utgitt i Nord-Amerika som Pokémon Red and Blue. Lavender Town-sangen skal ha gjort barn syke da de hørte den – og i ekstreme tilfeller skal den ha drevet dem til å begå selvmord.
Lavender Town Syndrome er også kjent som Lavender Town Tone, Lavender Town Conspiracy og Lavender Town Suicides.
Hvorfor er Lavender Town så skummelt?
Pokémon Red/Green får til slutt spillere til å besøke Lavender Town, en liten landsby som fungerer som en Pokémon-kirkegård. Det er et urovekkende sted av flere grunner.
Til å begynne med er Pokémon vanligvis søte og uklare skapninger, så vi tenker ikke på dødeligheten deres når vi ikke blir tvunget til det (når Pokémon slåss, gjør de bare hverandre "besvime"). Lavender Town er også hjemmet til Pokémon Tower, en uhyggelig struktur som hjemsøkes av spøkelsen til en Marowak som ble drept mens den forsvarte babyen sin fra Team Rocket. Til slutt, Lavender Towns temamusikk er litt skummel, og det er rundt denne melodien Lavender Town Syndrome er basert.
Sorting Through The Myths
Ifølge legenden ble Lavender Town Syndrome født da rundt 100 japanske barn, fra 10–15 år, hoppet i døden, hengte seg selv eller lemlestet seg selv et par dager etter utgivelsen av Pokémon Red /Grønn. Andre barn skal ha klaget over kvalme og sterk hodepine.
"Officials" oppdaget etter hvert at barn skadet seg selv eller følte seg syke etter å ha hørt på Lavender Towns bakgrunnsmusikk. Den urbane legenden sier at det originale Lavender Town-temaet inneholder en høy tone som tvinger barn til å miste forstanden. Siden vår evne til å høre høye toner avtar etter hvert som vi blir eldre, er små barn spesielt utsatt for lavendelbyens "forbannelse".
Noen versjoner av den urbane legenden sier at spillets regissør, Satoshi Tajiri, eksplisitt ønsket at tonen i den røde versjonen av spillet skulle "irrege" barn som valgte det fremfor Green (den urbane legenden tilbyr også en lang forklaring på Satoshis antatte aversjon mot fargen rød takket være voldelige møter med skolebøller). Nesten hver versjon av den urbane legenden anklager Nintendo for å dekke over selvmordene for å beskytte Pokémon-seriens uskyld og popularitet.
Legenden konkluderer med at Nintendo endret Lavender Town-musikken for den engelskspråklige utgivelsen av Pokemon Red/Blue, noe som er sant. Nord-Amerikas Lavender Town-tema høres definitivt litt mindre "hardt" og skingrende ut enn Japans, selv om det slett ikke er uvanlig at musikkkomposisjonene til et spill endres når det er lokalisert for markeder utenfor Japan.
The Truth About Lavender Town Syndrome
Uødvendig å si at Lavender Town Syndrome ikke er ekte. Den originale Lavender Town-musikken vil ikke få deg til å bli gal, og heller ikke noen annen versjon av låten.
De fleste dystre historier inneholder imidlertid en flekk av sannhet, og det ser ut til at selv Pokémon har sin mørke side. I 1997 skapte en anime basert på franchisen overskrifter over hele verden da blinkende bilder fra episoden «Dennō Senshi Porygon» («Computer Soldier Porygon») induserte anfall hos over 600 japanske barn. Selv om de fleste av barna hadde det bra, måtte to på sykehus i en lengre periode, og Pokémon-animeen ble tatt av lufta i noen måneder.
Det såk alte "Pokémon Shock" gir et solid grunnfjell for Lavender Town-myten. Tross alt, hva er mer skummelt enn tilfeller av et populært TV-program eller et spill som kringkaster bilder eller musikk som kan skade barn uten å røre dem?
Pluss, gitt Lavender Towns uvanlig skumle atmosfære - de døde Pokémonene, det hjemsøkte tårnet, moren Marowak som døde for å forsvare barnet sitt, og musikken som riktignok høres ut som en klokke som tikker seg ned til en uunngåelig slutt- resten av legenden skriver praktisk t alt seg selv.
