Det gamle telefonsystemet (PSTN) bruker kretssvitsjing for å overføre taledata, mens VoIP bruker pakkesvitsjing. Erstatningen av tradisjonelle fasttelefoner med internettbaserte kommunikasjonsprotokoller skyldes hovedsakelig fordelene med pakkesvitsjing kontra kretssvitsjing. Det er imidlertid fortsatt fordeler med å bruke sistnevnte. Vi sammenlignet pakkesvitsjing og kretssvitsjing for å hjelpe deg å forstå hva hver enkelt gjør.
- Brukes for tradisjonelle fasttelefoner.
- Sender data over en forhåndsbestemt bane.
- Kommunikasjonsveier er eksklusivt for to parter.
- Brukes for mobiltelefoner og VoIP-tjenester.
- Sender data raskest mulig.
- Flere brukere deler samme kommunikasjonsnettverk.
Pakkesvitsjing og kretssvitsjing er forskjellige metoder for å rute data fra en destinasjon til en annen. Reisen dataene tar kalles banen, og enhetene som utgjør banen (rutere, brytere og andre) kalles noder. Den største forskjellen mellom de to tilnærmingene er at kretssvitsjing er avhengig av fysiske telefonlinjer for å overføre data, mens pakkesvitsjing bruker internett.
Circuit Switching fordeler og ulemper
- Mer pålitelige tilkoblinger.
- Bedre lydkvalitet.
- Generelt sikrere.
-
Nettverk er dyrere å bruke, bygge og vedlikeholde.
- Ueffektiv bruk av nettverksbåndbredde.
I kretsbytte bestemmes banen før dataoverføringen starter. Systemet bestemmer hvilken rute som skal følges basert på en ressursoptimaliserende algoritme, og overføringen går i henhold til banen. For hele varigheten av kommunikasjonsøkten er banen eksklusiv for begge parter, og den utgis først når økten avsluttes.
Når du ringer PSTN, leier du linjene. Derfor, hvis du snakker i ti minutter, betaler du for ti minutter med en dedikert linje. Det er derfor internasjonale samtaler er dyre. Fordelen er at kretssvitsjing er mer pålitelig enn pakkesvitsjing, så du trenger ikke å bekymre deg for tapte anrop.
Pakkebytte fordeler og ulemper
- Mer effektiv bruk av nettverksbåndbredde.
- Nettverk er billigere å bygge og vedlikeholde.
- Automatisk omdirigering bidrar til å forhindre at pakker mistes.
- Dårligere forbindelser og samtalekvalitet.
- Mer sårbar for datainterferens utenfor og sikkerhetstrusler.
- Uforutsigbar ventetid.
Internettprotokollen (IP) deler data i biter og pakker inn bitene i strukturer som kalles pakker. Hver pakke inneholder informasjon om IP-adressen til kilden og destinasjonsnodene sammen med databelastning, sekvensnumre og annen kontrollinformasjon. En pakke kan også kalles et segment eller et datagram.
I pakkeveksling sendes pakkene mot destinasjonen uavhengig av hverandre. Hver pakke må finne sin rute til destinasjonen. Det er ingen forhåndsbestemt sti. Beslutningen om hvilken node som skal hoppes til i neste trinn tas først når en node er nådd. Hver pakke finner veien ved å bruke informasjonen den har med seg, for eksempel kilde- og destinasjons-IP-adresser. Når pakkene når destinasjonen, settes pakkene sammen igjen for å utgjøre de originale dataene igjen.
Hvilken er bedre?
Med VoIP kan du bruke en nettverksnode selv om andre bruker den samtidig. Det er ingen kretsdedikasjon; kostnaden deles. Ulempen er at når du bruker en krets som er åpen for andre tjenester, er det en mulighet for overbelastning, og derav forsinkelser eller pakketap. Dette forklarer den relativt lavere kvaliteten på VoIP-samtaler sammenlignet med PSTN. Heldigvis er det utviklet andre protokoller, for eksempel TCP-protokollen, som gjør VoIP-tilkoblinger mer pålitelige.