Hva er volumoppstartskoden (VBC-definisjon)

Innholdsfortegnelse:

Hva er volumoppstartskoden (VBC-definisjon)
Hva er volumoppstartskoden (VBC-definisjon)
Anonim

Volumoppstartskoden og diskparameterblokken er de to hoveddelene som utgjør volumoppstartsposten/-sektoren. Volumoppstartskoden kalles opp av hovedoppstartskoden og brukes til å starte oppstartsbehandlingen, som starter den faktiske innlastingen av operativsystemet.

Volumoppstartskoden finnes på hver partisjon der volumoppstartsposten finnes, som er hver formatert partisjon. Imidlertid kalles det bare opp av hovedoppstartskoden for primærpartisjonen som er satt som aktiv. Ellers, for ikke-aktive partisjoner, forblir volumoppstartskoden ubrukt.

Volumoppstartskoder er spesifikke for operativsystemet på den aktuelle partisjonen. For eksempel kan en volumoppstartskode for Windows 10 fungere annerledes enn en for en variant av Linux eller til og med en annen versjon av Windows som Windows XP eller Windows 7.

Image
Image

Volumoppstartskoden blir noen ganger referert til med sin forkortelse VBC.

Hva volumoppstartskoden gjør

Hovedoppstartsposten søker etter en oppstartbar enhet i hvilken som helst oppstartssekvens/rekkefølge som angis av BIOS.

Se hvordan du endrer oppstartsrekkefølgen i BIOS hvis du trenger hjelp til å endre rekkefølgen enhetens oppstartskoder kontrolleres i.

Når en relevant enhet er funnet, som en harddisk, er volumoppstartskoden ansvarlig for å laste inn de riktige filene som starter operativsystemet. For Windows 10 til Windows Vista er det Windows Boot Manager (BOOTMGR) som faktisk laster operativsystemet.

For eldre versjoner av Windows, som Windows XP, er det NT Loader (NTLDR) som volumoppstartskoden bruker for å starte operativsystemet.

I begge tilfeller finner volumoppstartskoden de riktige dataene for å flytte oppstartsprosessen videre. Du kan se her når volumoppstartskoden brukes i en typisk prosess der operativsystemet lastes fra en harddisk:

  1. POST kjøres for å sjekke maskinvarefunksjonalitet.
  2. BIOS laster inn og kjører kode fra hovedoppstartsposten som ligger på den første sektoren på harddisken.
  3. Hovedoppstartskoden ser gjennom hovedpartisjonstabellen etter en oppstartbar partisjon på den harddisken.
  4. Det er gjort et forsøk på å starte opp den primære, aktive partisjonen.

  5. Volumoppstartssektoren for den partisjonen lastes inn i minnet slik at dens kode og diskparameterblokk kan brukes.
  6. Volumoppstartskoden innenfor den oppstartssektoren gis kontroll over resten av oppstartsprosessen, der den sørger for at filsystemstrukturen fungerer.
  7. Når volumoppstartskoden validerer filsystemet, kjøres BOOTMGR eller NTLDR.
  8. Som nevnt ovenfor, lastes BOOTMGR eller NTLDR inn i minnet og kontrollen overføres til dem slik at de riktige OS-filene kan kjøres og Windows kan starte norm alt.

Volum Boot Code Errors

Som du kan se ovenfor, er det mange komponenter som utgjør den totale prosessen der operativsystemet til slutt kan lastes. Dette betyr at det er mange tilfeller der en feil kan oppstå, og derfor ulike problemer som kan forårsake spesifikke feilmeldinger.

En korrupt volumoppstartskode resulterer vanligvis i hal.dll-feil som:

  • Kan ikke finne \Windows\System32\hal.dll
  • Windows kunne ikke starte fordi følgende fil mangler eller er skadet: C:\Windows\system32\hal.dll. Installer en kopi av filen ovenfor på nytt.

Denne typen volumoppstartskodefeil kan fikses med bootsect-kommandoen, en av de mange ledetekstkommandoene som er tilgjengelige i Windows. Se hvordan du bruker Bootsect til å oppdatere volumoppstartskoden til BOOTMGR hvis du trenger hjelp med det.

I trinn 4 ovenfor, hvis forsøket på å finne en aktiv partisjon mislykkes, kan det hende du ser en feilmelding som "Ingen oppstartsenhet." Det er tydelig på det tidspunktet feilen oppstår at det ikke skyldes volumoppstartskoden.

Det er mulig at det enten ikke er en riktig formatert partisjon på den harddisken eller at BIOS ser på feil enhet, i så fall kan du endre oppstartsrekkefølgen til riktig enhet som harddisken (i stedet av en plate eller ekstern harddisk, for eksempel).

Anbefalt: