En internettprotokoll er settet med regler som styrer hvordan informasjonspakker overføres over et nettverk. IPv5 er en versjon av Internet Protocol (IP) som aldri formelt ble tatt i bruk som standard. v5 står for versjon 5 av Internett-protokollen. Datanettverk bruker versjon 4, vanligvis k alt IPv4, eller en nyere versjon av IP k alt IPv6.
IPv5-adressebegrensninger
IPv5 ble aldri en offisiell protokoll. Det som er kjent som IPv5 startet under et annet navn: Internet Stream Protocol, eller ganske enkelt ST.
ST/IPv5-internettprotokollen ble utviklet som et middel til å strømme video- og taledata av Apple, NeXT og Sun Microsystems, og den var eksperimentell. ST var effektiv til å overføre datapakker på spesifikke frekvenser og samtidig opprettholde kommunikasjonen.
Det vil etter hvert fungere som et grunnlag for utviklingen av teknologier som Voice over IP, eller VoIP, som brukes til talekommunikasjon over internett.
32-bits adressering
Med utviklingen av IPv6 og løftet om nesten ubegrensede IP-adresser og en ny start for protokollen, ble IPv5 aldri overført til offentlig bruk, hovedsakelig på grunn av 32-biters begrensninger.
IPv5 brukte IPv4s 32-bits adressering, som til slutt ble et problem. Formatet til IPv4-adresser er …-formatet, som består av fire numeriske oktetter (en enhet av digital informasjon i databehandling som består av åtte biter), med hvert sett som varierer fra 0 til 255 og atskilt med perioder. Dette formatet tillot 4,3 milliarder internettadresser; Den raske veksten av internett tok imidlertid snart ut dette antallet unike adresser.
I 2011 ble de siste gjenværende blokkene med IPv4-adresser tildelt. Med IPv5 som bruker samme 32-biters adressering, ville den ha lidd av den samme begrensningen.
Så, IPv5 ble forlatt før det noen gang ble en standard, og verden gikk videre til IPv6.
IPv6-adresser
IPv6 ble utviklet på 1990-tallet for å løse adressebegrensningen, og kommersiell distribusjon av denne nye internettprotokollen begynte i 2006. IPv6 er en 128-bits protokoll, og den gir flere IP-adresser.
Formatet til IPv6 er en serie med åtte 4-tegns heksadesimale tall; hver av disse representerer 16 biter, for tot alt 128 biter. Tegnene i en IPv6-adresse er tall fra 0 til 9 og bokstaver fra A til F.
IPv6-formatet
Et eksempel på en IPv6-adresse er 2001:0db8:0000:0000:1234:0ace:6006:001e. IPv6 har kapasitet til å tilby billioner på billioner av IP-adresser (så mange som 3,4x1038 adresser) med liten sjanse for å gå tom.
Formatet til en IPv6-adresse er langt og inneholder ofte mange nuller. Innledende nuller i adressen kan undertrykkes for å forkorte adresser. For eksempel kan IPv6-adressen ovenfor uttrykkes som den mye kortere 2001:db8::1234:ace:6006:1e. Dessuten, når det er en serie med mer enn ett 4-tegnssett som består av alle nuller, kan disse erstattes med "::"-symbolet.
Bare ett ::-symbol kan brukes i en IPv6-adresse.
