Den primære bruken av Excel MAX-funksjonen er å finne den største verdien i et sett. Den kan imidlertid brukes til å finne andre verdier også. Lær mer om denne funksjonen og oppdag en snarvei for bruk av MAX-funksjonen.
Disse instruksjonene gjelder for Excel for Microsoft 365, Excel 2019, Excel 2016, Excel 2013, Excel 2010, Excel 2019 for Mac, Excel 2016 for Mac, Excel for Mac 2011 og Excel Online.
Finn det største tallet, langsomste tid, lengste avstand eller høyeste temperatur
MAX-funksjonen finner alltid det største eller maksimale tallet i en liste med verdier. Avhengig av dataene og hvordan dataene er formatert, kan de imidlertid også brukes til å finne:
- Den tregeste tiden.
- Den lengste distansen.
- Den raskeste hastigheten.
- Seneste dato.
- Den høyeste temperaturen.
- Det største beløpet.
Og selv om det ofte er enkelt å plukke ut den største verdien i et lite utvalg av heltall, blir oppgaven vanskeligere for store datamengder, eller hvis disse dataene tilfeldigvis er:
- Negative tall.
- Tidene målt i hundredeler av et sekund.
- Valutakurser beregnet til ti tusendeler av en cent.
- Tall formatert som brøker.
Selv om MAX-funksjonen ikke endres, er dens allsidighet til å håndtere tall i ulike formater åpenbar og er en grunn til at funksjonen er nyttig.
MAX funksjonssyntaks og argumenter
En funksjons syntaks refererer til funksjonens layout og inkluderer funksjonens navn, parenteser, kommaskilletegn og argumenter.
Syntaksen for MAX-funksjonen er =MAX(Tall1, Number2, … Number255), hvor:
- Number1 er obligatorisk.
- Number2 (opptil Number255) er valgfritt.
Argumentene, i parentes, kan være:
- Numbers.
- Navngitte områder.
- Arrays.
- Cellereferanser til plasseringen av dataene i et regneark.
- boolske verdier skrevet direkte inn i listen over argumenter.
Hvis argumentene ikke inneholder tall, returnerer funksjonen en verdi på null.
Hvis en matrise, et navngitt område eller en cellereferanse som brukes i et argument inneholder tomme celler, boolske verdier eller tekstdata, ignoreres disse cellene av funksjonen, som vist i eksemplet i rad 7 i bildet nedenfor.
I rad 7 er tallet 10 i celle C7 formatert som tekst (merk den grønne trekanten i øvre venstre hjørne av cellen som indikerer at tallet er lagret som tekst). Som et resultat ignorerer funksjonen den, sammen med den boolske verdien (TRUE) i celle A7 og den tomme cellen B7.
Funksjonen i celle E7 returnerer null for et svar siden området A7 til C7 ikke inneholder noen tall.
MAX funksjonseksempel
Slik legger du inn MAX-funksjonen i celle E2 i bildeeksemplet vist nedenfor. Som vist er en rekke cellereferanser inkludert som tallargumentet for funksjonen.
En fordel med å bruke cellereferanser eller et navngitt område i motsetning til å legge inn data direkte, er at hvis dataene i området endres, oppdateres resultatene av funksjonen automatisk uten å måtte redigere formelen.
Alternativer for å angi formelen inkluderer:
- Skriv inn formelen som inneholder funksjonen =Max(A2:C2) i celle E2 og trykk Enter på tastaturet.
- Skriv inn argumentene ved å bruke MAX-funksjonens dialogboks.
- Bruk av MAX-funksjonssnarveien på Hjem-fanen på båndet.
MAX funksjonsnarvei
Denne snarveien til å bruke Excel MAX-funksjonen er en av flere standard Excel-funksjoner som har snarveier gruppert under Autosum-ikonet på Hjem-fanen på båndet.
For å bruke denne snarveien for å gå inn i MAX-funksjonen:
-
Velg celle E2 for å gjøre den til den aktive cellen.
Image -
Velg Hjem-fanen på båndet om nødvendig.
Image -
I Editing-gruppen, velg Σ Autosum rullegardinpilen for å vise listen over funksjoner.
Image -
Velg Max i listen for å angi MAX-funksjonen i celle E2.
Image -
Uthev cellene A2 til C2 i regnearket for å angi dette området som funksjonens argument.
Excel kan gjøre valget automatisk.
-
Trykk Enter-tasten på tastaturet for å fullføre funksjonen.
Image
Svaret - 6, 587, 447 vises i celle E2 siden det er det største negative tallet i den raden.
Hvis du velger celle E2, vises hele funksjonen =MAX(A2:C2) i formellinjen over regnearket.
