Key takeaways
- Etter å ha vært lei av å bekymre meg for batterilevetid og tilkoblingsproblemer, kjøpte jeg nylig mine første kablede hodetelefoner på flere år.
- Tin HiFi T2 er vakkert laget, men er langt unna den elegante minimalismen til Apple-produkter.
- Jeg var imponert over den utmerkede lydkvaliteten og den nøytrale lyden til T2, som koster mindre enn $50.
Jeg skal innrømme at jeg kjøpte Tin HiFi T2 in-ear-hodetelefonene basert på utseendet deres.
De har en flerfarget cyberpunk-stil som ikke ligner på noe annet på markedet. Men etter å ha brukt dem i noen uker, kan jeg også anbefale T2 for deres enestående lyd og byggekvalitet. De tilbyr et fantastisk og rimelig alternativ til de plastikkaktige øreproppene som er så vanlige for rimeligere lydutstyr.
Dette var første gang jeg kjøpte kablede øretelefoner på flere år. Jeg eier både Apple AirPods Pro og AirPods Max. Min søken etter enda et alternativ begynte av frustrasjon. Jeg elsker bekvemmeligheten og friheten som Bluetooth tilbyr, men jeg hater den begrensede batterilevetiden og tilkoblingsproblemene.
Mens AirPods alle er jevne kurver, er T2 en masse flettede kabler og tunge øretelefoner.
Say Goodbye to Battery Life Woes
Etter én for mange maratonlyttingsøkter der jeg måtte skynde meg etter en lader, bestemte jeg meg for at jeg trengte kablede reservehodetelefoner. Jeg har allerede brukt for mye penger på Bluetooth-gadgets fra Apple, så jeg ønsket å holde kostnadene nede.
De rimelige tilbudene fra kjente produsenter som Sony får desidert blandede anmeldelser. Men så slo jeg på anmeldelser av T2, som anbef alte dem som mer valuta for pengene enn du forventer, og jeg ble hekta. Jeg tok steget og la fra meg kredittkortet.
Å pakke ut T2 var en godbit, siden den kommer i en elegant marineblå boks som ligner en liten bok. Etter år med bruk av minimalistisk Apple-design, kom T2 som et sjokk da jeg først håndterte den. Mens AirPods alle er jevne kurver, er T2 en masse flettede kabler og tunge øretelefoner. Det er også en mengde farger, med flere forskjellige inkludert ørepropper, hver i sin egen fargetone.
Etter å ha brukt noen minutter på å løsne sammenfiltrede ledninger (husk de dagene) og beundret tyngden på øretelefonene, begynte jeg å innse at selv om T2 ikke er lett, føles den solid og det er usannsynlig at den går i stykker. Materialene er en gjennomtenkt blanding av teksturer som er en fornøyelse å bruke.
Lyd, strålende lyd
Den virkelige testen er selvfølgelig hvordan T2 høres ut. Det korte svaret er fantastisk. Jeg er ingen audiofil, men jeg har brukt hodetelefoner i flere tiår, og disse tilbyr utmerket lydgjengivelse for prisen. De kan tydeligvis ikke matche dybden og lydbildet til $549 AirPods Max, men det er virkelig ikke en rettferdig sammenligning.
T2 har en nøytral lyd som er avslappende for lange lytteøkter. Jeg bruker stort sett hodetelefonene mine som bakgrunnsstøy når jeg jobber. Disse hodetelefonene har ingen form for støyreduksjon, og til min overraskelse syntes jeg det var en velkommen lettelse. Produsenter har i årevis prøvd å få ideen om at støyreduksjon er en nødvendighet for å få deg til å oppgradere.
Jeg skal innrømme at støyreduksjon kan være nyttig for lange flyreiser og visse andre situasjoner, men de er harde for mine ører. Min AirPods Pro, for eksempel, gir fra seg en tydelig støy når den prøver å kansellere lyder utenfor. Etter en time med dette må jeg slå av den støyreduserende funksjonen.
Jeg hørte på en blanding av sanger fra Pink Floyds «Comfortably Numb» til Beethovens «Ninth Symphony», og ble imponert over klarheten i lydkvaliteten. Rockelåtene manglet den punchy bassen som du får på andre hodetelefoner, men det gjorde at jeg kunne høre noen av de andre tonene så mye bedre.
Best av alt, det var flott å ta T2 ut av pakken og bare koble den til hodetelefonkontakten på MacBook Pro-en min i stedet for å fikle med Bluetooth-innstillinger. Selvfølgelig mangler det meste av elektronikk som er laget nylig en hodetelefonport, så det kan hende du må ponni opp for en slags adapter. Jeg trengte heller ikke å bekymre meg for konstante påminnelser om at batteriene i hodetelefonene mine var tomme for juice. Noen ganger er det enkle best.