NFC, eller nærfeltskommunikasjon, er en teknologi innebygd i de fleste moderne smarttelefoner, bærbare datamaskiner og annen forbrukerelektronikk. Det forenkler overføring av data som legitimasjon, dokumenter og bilder mellom enheter i nærheten uten å kreve internettforbindelse.
Fra RFID til NFC
NFC er en utvidelse av RFID (radiofrekvensidentifikasjon), en form for passiv kommunikasjon. Et radiofelt med kort rekkevidde kan aktivere en RFID-brikke, eller -brikke, for å utstede et kort radiosignal, en interaksjon som gjør at leserenheten kan bruke RFID-signalet til å identifisere en person eller et objekt.
RFID-teknologi brukes i mange av sikkerhetsmerkene som brukes av selskaper og andre enheter. Et slikt merke er knyttet til en database, som leseren kan sjekke ID mot for å verifisere om brukeren skal ha tilgang eller ikke. Teknologien har også blitt populær i videospill takket være toys-to-life-spill som Disney Infinity og Nintendo Amiibo, som bruker actionfigurer til å lagre data.
Selv om RFID er nyttig for oppgaver som å identifisere produkter på et lager, er det kun et ensidig overføringssystem. NFC ble utviklet for å lette samme type overføring mellom to enheter. NFC gjør det for eksempel mulig å forbedre sikkerheten ved å la skanneren også oppdatere sikkerhetsklareringer til et sikkerhetsmerke.
Aktiv vs. Passiv NFC
RFID-brikker inneholder ingen strømkilde, så de må stole på radiofrekvensfeltet til en skanner for å aktivere og overføre data. NFC-enheter har derimot to innstillinger: aktiv og passiv. I aktiv modus genererer en NFC-aktivert enhet et radiofelt som muliggjør toveiskommunikasjon. I passiv modus må NFC-enheten stole på en aktiv enhet for strøm.
De fleste forbrukerelektronikk-enheter bruker automatisk de aktive modusene, men noen eksterne enheter bruker passiv modus for å samhandle med en datamaskin. Minst én enhet i en NFC-kommunikasjon må være aktiv; ellers vil det ikke være noe signal å sende mellom de to.
Uses
En stor fordel med NFC er rask synkronisering av data mellom enheter – for eksempel kontakt- og kalenderinformasjon mellom smarttelefonen og den bærbare datamaskinen. Denne typen deling ble implementert med HPs WebOS-enheter, for eksempel styreputen, for å dele nettsider og andre data, men den brukte faktisk Bluetooth-kommunikasjon.
En stadig mer vanlig bruk av NFC er i digitale betalingsapper – for eksempel Apple Pay, Google Pay og Samsung Pay. Brukeren plasserer en telefon med NFC i nærheten av en NFC-utstyrt salgsautomat, kassaapparat eller en annen mobilenhet for å autorisere en betaling. En NFC-utstyrt bærbar PC kan settes opp slik at det samme betalingssystemet kan brukes med et e-handelsnettsted. Et slikt oppsett sparer forbrukerne for tid og bryderi med å angi kredittkortopplysninger og bidrar til å sikre nøyaktighet.
NFC vs. Bluetooth
Hvorfor trenger vi NFC når Bluetooth allerede finnes? Først av alt må Bluetooth-enheter være sammenkoblet for å kommunisere, noe som legger til et ekstra trinn i prosessen.
Et annet problem er rekkevidde. NFC bruker en kort rekkevidde som vanligvis ikke strekker seg mer enn noen få tommer fra mottakeren. Dette holder strømforbruket lavt og bidrar til å sikre sikkerheten fordi en tredjepartsskanner ville ha problemer med å fange opp data. Bluetooth, selv om det fortsatt er kort rekkevidde, kan brukes i områder på opptil 30 fot. Å sende over en slik avstand krever mer kraft og øker sjansen for å bli hacket.
Endelig, Bluetooth sender offentlig, overfylt 2.4GHz radiospektrum, som deles med Wi-Fi, trådløse telefoner, babymonitorer og mer. Hvis et område er mettet med disse enhetene, kan det oppstå overføringsproblemer. NFC bruker en annen radiofrekvens, så interferens vil sannsynligvis ikke være et problem.
Bør du få en bærbar datamaskin med NFC?
Hvis den nåværende datamaskinen din ikke har innebygd NFC-støtte, vil sannsynligvis den neste du kjøper. Det er imidlertid ikke en grunn til å gå tom for å kjøpe en ny datamaskin med en gang: Du kan kjøpe programmerbare NFC-tagger som legger til noe NFC-funksjonalitet til enhetene dine.
