Når du handler etter en TV, skjerm eller hjemmekino, kan det hende du har kommet over begrepene FHD og UHD, ofte sammen med tall som 720p, 1080i og 1080p. Ikke la øynene dine bli blendende fordi disse definisjonene er viktige, og påvirker både prisen og kvaliteten på en skjerm. Vi gjennomgikk begge for å hjelpe deg å ta det beste valget for underholdningsbehovene dine.
Generelle funn
- Full High Definition 1080p-oppløsning.
- 1, 920 x 1, 080 piksler.
- Skiller fra høyoppløsning (HD), som inkluderer både 720p (1280 x 720) og 1080i (1920×1080 interlaced) oppløsninger.
- I motsetning til 1080i, som har samme pikseloppløsning, bruker FHD (1080p) progressiv skanning, som er bedre for bevegelse og raskt bevegelig innhold.
- Vanlig for små TV-apparater.
- Inkluderer 4K UHD- og 8K UHD-oppløsninger.
- 4K UHD: 3, 840 x 2, 160 piksler.
- 8K UHD: 7680 x 4320 piksler.
- Teknisk sett er 4K UHD ikke 4K-oppløsning, men det er nærme nok. (4K-oppløsning er 4096 x 2160.)
- 4K UHD inkluderer fire ganger så mange piksler som, eller dobbelt så høy oppløsning som, FHD. Bruker progressiv skanning for nøyaktig bevegelsesgjengivelse.
- Vanlig for store TV-er.
UHD gir et bilde med høyere kvalitet og høyere oppløsning enn FHD (1080p). Avveiningen er at UHD koster mer. Hvis du er mer opptatt av budsjettet enn oppløsningen, tilbyr FHD en perfekt seeropplevelse. UHD (4K) hever den opplevelsen litt, spesielt på større skjermer.
En 1080p-TV er en FHD-TV. FHD står for Full HD eller Full High Definition og refererer til 1080p videooppløsning, som er 1 920 piksler kolonner ganger 1 080 piksler rader. Det tilsvarer 2, 073, 600 piksler tot alt eller omtrent 2 megapiksler. "P" i 1080p refererer til progressiv skanning, som betyr at hver rad med piksler skannes i sekvensiell rekkefølge. Dette skiller seg fra interlaced, som i 1080i, som skanner pikselrader i en alternativ rekkefølge, noe som kan forårsake bevegelsesuskarphet.
UHD står for Ultra HD eller Ultra High Definition. Det blir noen ganger referert til som 4K, selv om UHD-oppløsning ikke nødvendigvis er 4K-oppløsning. To vanlige typer UHD er 4K UHD og 8K UHD. Begge er skjermer med progressiv skanning, men 4K UHD er mer vanlig og rimeligere. 4K UHD-oppløsning er 3, 840 x 2160, som tilsvarer 8, 294, 400 piksler eller omtrent 8 megapiksler. Oppløsningen for 8K UHD er 7680 × 4320 piksler eller omtrent 33 megapiksler.
4K er mer nøyaktig 4096 x 2160 piksler, som er litt bredere med samme høyde. Det totale antallet piksler er 8 847 360. Denne standarden brukes i kommersiell kino.
UHD har fire ganger så mange piksler (eller to ganger så mange kolonner og rader) som FHD. Det betyr at fire FHD-bilder kan passe inn i ett UHD-bilde, noe som dobler den totale oppløsningen.
UHD-TV-er bruker primært LCD (inkludert LED/LCD og QLED) eller OLED-teknologi. Selv om UHD er basert på oppløsning, har TV-produsenter lagt til noen funksjoner, for eksempel HDR og bredt fargespekter, for å gi en større visuell kraft enn forbedret oppløsning ville gjort alene.
Innholdstilgjengelighet: FHD vs. UHD
- Blu-ray-plate: Blu-ray-innhold er 1080p.
- Streaming av innhold: De fleste strømmetjenester som Netflix og Hulu har forskjellige planer avhengig av hvilken kvalitetsoppløsning du ønsker.
- TV-er og skjermer: De fleste TV-er, skjermer og skjermer laget i dag - inkludert noen av de billige - har 1080p-oppløsning.
- Digitale kameraer: De fleste kameraer – inkludert speilløse kameraer, DSLR og webkameraer, samt innebygde kameraer for bærbare datamaskiner og smarttelefoner – tilbyr 1080p eller høyere.
- Videospillkonsoller: De fleste videospillkonsoller støtter FHD, men eksklusivt innhold fra spill som gjengis i lavere oppløsninger.
- Mobile enheter: Noen avanserte smarttelefoner og mange nettbrett har full 1080p-oppløsning.
- UHD Blu-ray-plate: For å se 4K Blu-ray-innhold trenger du en UHD Blu-ray-spiller og plater.
- Kabel- og satellitttjenester: Comcast og Altice er de eneste kabeltjenestene som tilbyr UHD-innhold, men utvalget er begrenset. For satellittnettverk er UHD-innhold begrenset, men tilgjengelig via både Direct TV og Dish Network.
-
UHD-streaming: Netflix, Vudu og Amazon Prime Video tilbyr noe UHD-innhold. Disse tjenestene er tilgjengelige på strømmeenheter som Roku Stick, Amazon Fire TV, Apple TV og Google Chromecast, i tillegg til utvalgte UHD Smart TV-er. En internetthastighet på 15 til 25 Mbps kreves for stabil visning.
For å se innhold i FHD trenger du alle plattformene og forbindelsene i forsyningskjeden for å støtte FHD. Det samme gjelder UHD. Det betyr at TV-en, innholdet, HDMI-kabelen, tilkoblingshastigheten og strømmeenheten eller mediespilleren alle må være UHD-kompatible.
De fleste kringkastings- og kabel-TV-innhold er ikke tilgjengelig i verken 1080p/FHD eller 4K/UHD. De fleste stasjoner og kabelleverandører sender i 720p eller 1080i HD. Neste generasjons kringkastingsstandard (ATSC 3.0) lover å levere over-the-air sendinger i 4K-oppløsning, samt HD og SD.
En Full HD-TV kan vise signaler med lavere oppløsning via videooppskalering eller -behandling. Oppskalering er ikke det samme som ekte FHD, men gir et bedre bilde. Oppskaleringskvaliteten varierer etter merke og modell og er tilgjengelig på både TV-er og videospillkonsoller.
FHD vs. UHD: Hva slags kabler og tilkoblinger kan brukes?
-
Høyhastighets HDMI-kabel.
- komponentvideo (begrenset til SD-oppløsning etter 2011).
- USB.
- Ethernet.
- Wi-Fi.
- Chromecast/Amazon Fire TV Stick.
- Høyhastighets HDMI-kabel.
- USB.
- Ethernet.
- Wi-Fi. (Krever høye hastigheter.)
- Chromecast/Amazon Fire TV Stick. (Krever høye hastigheter.)
Enten kablet eller trådløst, videosignaler krever riktige tilkoblinger for å levere innhold i sitt naturlige format. De fleste skjermer har en rekke andre tilkoblingsmuligheter.
Kablede tilkoblinger
HDMI: HDMI er standard kablet tilkobling for FHD- og UHD-kildeenheter. Det finnes fire typer HDMI-kabler, men for FHD og UHD trenger du en som er merket som høyhastighets. Høyhastighets HDMI-kabler har både FHD- og UHD-innhold og fungerer med Blu-ray- og Ultra HD Blu-ray-spillere, de fleste mediestreamere, kabel- og satellittbokser, videospillkonsoller, PC-er og bærbare datamaskiner.
Kildeenheter med skjermport, DVI eller VGA-tilkoblinger kan kobles til en FHD- eller UHD-TVs HDMI-innganger via adaptere eller adapterkabler. Det er sjelden du finner en TV med DisplayPort-tilkobling, men du kan finne DVI- eller VGA-tilkoblinger på noen eldre FHD- og UHD-TV-er.
Komposittvideo: Analoge kildeenheter – som videospillere, DVD-opptakere, analoge videokameraer og DVD-spillere uten HDMI-utganger – kan kobles til de fleste FHD- og UHD-TV-er ved hjelp av en komposittvideotilkobling, men signalene reduseres til standard definisjon (480i). Komposittvideotilkoblinger kan ikke sende analoge eller digitale videosignaler i HD.
Komponentvideo: Denne tilkoblingen bruker tre RCA-kontakter med røde, grønne og blå ender. Komponentvideotilkoblinger ble utviklet for å overføre oppløsninger opp til 1080p. Siden 2011 har de imidlertid vært begrenset til standarddefinisjon (SD).
USB: Mange FHD- og UHD-TV-er har minst én USB-port. Noen TV-er kan inkludere dette bare for tjenestebruk. De fleste tillater imidlertid avspilling av stillbilder, video og lydfiler via plug-in flash-stasjoner.
Noen smarte FHD- og UHD-TV-er tillater tilkobling av et USB-tastatur eller -mus for å navigere i menyer, noe som gjør det enklere å bla gjennom apper eller skrive inn påloggingsinformasjon.
Ethernet: Tilgjengelig på noen FHD- eller UHD-smart-TVer, Ethernet (alias LAN) lar deg koble TV-en til et nettverk via en ruter. Når TV-en er koblet til internett, kan den installere fastvareoppdateringer, spille av digitale medier og streame filmer og TV-serier.
Trådløse tilkoblinger
Wi-Fi: De fleste smarte FHD- og UHD-TV-er tilbyr Wi-Fi-tilkobling. For streaming av UHD-innhold, jo raskere tjenesten er, jo bedre. Tilkoblingshastigheter er mer inkonsekvente med Wi-Fi enn med Ethernet. Så, med mindre det er en veldig rask tilkobling, kan UHD-innhold strømme med lavere oppløsninger. Spesielt trege tilkoblinger kan også redusere FHD-innhold.
Skjermspeiling/-casting: Skjermspeiling-enheter som Chromecast og Amazon Fire TV Stick caster skjerminnhold fra en smarttelefon, nettbrett eller PC. Akkurat som med andre plattformer, trenger du casting-enheten og strømmeinnholdet for å støtte ønsket oppløsning. Fordi casting-enheter fungerer over Wi-Fi, kreves det tilstrekkelige hastigheter for å gjengi innhold med høy oppløsning.
FHD vs. UHD: The Bottom Line
UHD er kremen når det kommer til bildekvalitet, og stadig mer innhold og teknologi vil bli standardisert til UHD i årene som kommer. FHD er imidlertid fortsatt en seeropplevelse av høy kvalitet, en opplevelse som mange finner eksepsjonell. Hvis du velger mellom de to, må du huske på følgende:
- Det er sjelden å finne en FHD-TV med en skjermstørrelse større enn 49-tommer eller en UHD-TV med en skjermstørrelse mindre enn 40-tommer. Mål TV-en for å sikre at størrelsen du velger passer til seermiljøet ditt.
- Sørg for at du har tilgang til innhold som er utstyrt for FHD- eller UHD-visning. Dette inkluderer HDMI-tilkoblinger, kabel- eller satellittpakker, strømmetjenester, Blu-ray-standarder og internetthastigheter.
- Forsikre deg om at FHD- eller UHD-TV-en gir tilkoblingene du trenger for andre enheter du har tenkt å koble til, for eksempel antenner, platespillere, strømmeenheter og videospillkonsoller.
- FHD- og UHD-TV-er kommer i en rekke priser fra et par hundre dollar til flere tusen. Prisen skalerer med skjermstørrelse, men også skjermteknologi, oppløsning og smarte funksjoner.
