Begrepet oppløsning beskriver antall punkter, eller piksler, som et bilde inneholder eller som kan vises på en dataskjerm, TV eller annen visningsenhet. Disse prikkene teller i tusenvis eller millioner, og jo høyere antall, desto større er bildets klarhet og kvalitet.
Oppløsning i dataskjermer
Oppløsningen til en dataskjerm refererer til det omtrentlige antallet piksler enheten er i stand til å vise. Det uttrykkes som antall horisontale prikker ved antall vertikale prikker; for eksempel betyr en 800 x 600 oppløsning at enheten kan vise 800 piksler på tvers med 600 piksler ned. Tot alt viser denne skjermen 480 000 piksler.
Vanlige dataskjermoppløsninger inkluderer:
- 1366 x 768
- 1600 x 900
- 1920 x 1080
- 2560 x 1440
- 3840 x 2160 (ofte referert til som 4k-oppløsning)
bunnlinjen
For TV-er er oppløsningen lik, men den uttrykkes litt annerledes. TV-bildekvalitet fokuserer mer på pikseltetthet enn bruttoantallet piksler. Med andre ord, antall piksler per arealenhet (vanligvis en tomme) dikterer bildets kvalitet, i stedet for det totale antallet piksler. Dermed uttrykkes en TVs oppløsning i piksler per tomme (PPI eller P). De vanligste TV-oppløsningene er 720p, 1080p og 2160p, som alle anses som høyoppløsning.
Oppløsning i bilder
Oppløsningen til et elektronisk bilde (foto, grafikk osv.) refererer til antall piksler det inneholder, vanligvis uttrykt som millioner av piksler, eller megapiksler (MP). Digitalkameraer og smarttelefonkameraer er vanligvis vurdert etter antall megapiksler i bildene de tar.
Jo høyere oppløsning et bilde har, desto bedre er kvaliteten. Som med dataskjermer, er målingen uttrykt som bredde med høyde, multiplisert for å gi et tall i megapiksler. For eksempel inneholder et bilde som er 2048 piksler på tvers ganger 1536 piksler ned (2048 x 1536) 3, 145, 728 piksler; med andre ord, det er et bilde på 3,1 megapiksler (3MP).
The Takeaway
Enten det refereres til dataskjermer, TV-er eller bilder, er oppløsningen en indikator på klarheten og kvaliteten til en skjerm eller et bilde.
