Når du trykker på utløserknappen og tar et bilde, havner ikke bildet bare på magisk vis på minnekortet. Enten det er en modell med fast objektiv, en speilløs ILC eller et DSLR, må digitalkameraet gjennom en rekke trinn før bildet lagres på minnekortet. En av nøkkelkomponentene ved lagring av et bilde på et digitalkamera er bildebufferen.
Kameraets bildebufferlagringsområde er viktig for å bestemme driftsytelsen til et hvilket som helst kamera, spesielt når du bruker en kontinuerlig opptaksmodus.
Ta bildedata
Når du tar opp et fotografi med et digitalkamera, blir bildesensoren eksponert for lys, og sensoren måler lyset som treffer hver piksel på sensoren. En bildesensor har millioner av piksler (fotoreseptorområder) – et 20 megapiksel kamera inneholder 20 millioner fotoreseptorer på bildesensoren.
Bildesensoren bestemmer fargen og intensiteten på lyset som treffer hver piksel. En bildeprosessor inne i kameraet konverterer lyset til digitale data, som er et sett med tall som datamaskinen kan bruke til å lage et bilde på en skjerm.
Disse dataene blir deretter behandlet i kameraet og skrevet til lagringskortet. Dataene i bildefilen er akkurat som alle andre datafiler du vil se, for eksempel en tekstbehandlingsfil eller et regneark.
Moving the Data Fast
For å øke hastigheten på denne prosessen inneholder DSLR-er og andre digitale kameraer en kamerabuffer (bestående av tilfeldig tilgangsminne, eller RAM), som midlertidig holder datainformasjonen før kameraets maskinvare skriver den til minnekortet. En stor kamerabildebuffer gjør at flere bilder kan lagres i dette midlertidige området mens de venter på å bli skrevet til minnekortet.
Ulike kameraer og forskjellige minnekort har forskjellige skrivehastigheter, noe som betyr at de kan tømme kamerabufferen med forskjellige hastigheter. Så, å ha et større lagringsområde i kamerabufferen gjør det mulig å lagre flere bilder i dette midlertidige området, noe som gir bedre ytelse ved bruk av kontinuerlig opptaksmodus (også k alt seriemodus).
Denne modusen refererer til kameraets evne til å ta flere bilder umiddelbart etter hverandre. Antall bilder som kan tas samtidig avhenger av størrelsen på kameraets buffer.
Mens rimelige kameraer inneholder små bufferområder, inneholder de fleste moderne DSLR-er store buffere som lar deg fortsette å fotografere mens data behandles i bakgrunnen. Originale DSLR-er inneholdt ikke buffere i det hele tatt, og du måtte vente på at hvert bilde ble behandlet før du kunne ta bilder igjen!
Plassering av bildebufferen
Kamerabufferen kan lokaliseres enten før eller etter bildebehandling.
- Før bildebehandlingsbuffer. RAW-dataene fra sensoren plasseres direkte i bufferen. Dataene blir deretter behandlet og skrevet til lagringskortet i et beholderformat som NEF, CR2 eller ARW i forbindelse med andre oppgaver. I kameraer med denne typen buffer kan ikke kontinuerlig opptak økes ved å redusere filstørrelsen.
- Etter bildebehandlingsbuffer. Bildene blir behandlet og omgjort til sitt endelige format før de plasseres i bufferen. På grunn av dette kan antall bilder tatt i kontinuerlig opptaksmodus økes ved å redusere bildefilstørrelsen.
Noen DSLR-er bruker "smart" buffering. Denne metoden kombinerer elementer fra både før- og etterbuffere. De ubehandlede filene lagres i kamerabufferen for å tillate en høyere "frames per second" (fps) rate. De blir deretter behandlet til sitt endelige format og sendt tilbake til bufferen. Filene kan senere skrives til lagringskortene samtidig som bilder behandles, og forhindrer dermed en flaskehals.
